Da Young Gunz var «the future of the Roc»

Roc-A-Fella-artister som Cam’ron og Beanie Sigel herjer på bloggen, men glem heller ikke debuten til Philaldelphia-duoen Young Gunz.

Gutta er fortsatt med oss: Young Chris slapp mixtapen The Network 4 i forrige måned, mens Neef Buck ga ut albumet Forever Do Me 8 i høst. Og begge gjester – selvsagt – eksmakkerens respektive prosjekter.

Les videre

Cam’ron: New York-kongen av 2000-tallet

Var det noen rappere som klarte å forene norske hiphopfans på 2000-tallet, både de som sverget til New York og andre som foretrakk musikk fra California og sørstatene, så var det Cam’ron og hans Dipset-klikk: Juelz Santana, Jim Jones og Freekey Zeekey.

Dette var en gjeng som bli like viktig for New York på 2000-tallet som Wu-Tang Clan på 90-tallet.

Come Home With Me (2002) er Cam’rons mesterverk, kanskje derfor var jeg mer reservert til oppfølgeren Purple Haze.

Les videre

Beanie Sigel: Solid fengselsfugl

Mens vi er inne på klassisk – og oversett? – gangstarap: Philadelphia-rapperen Beanie Sigel var en av mine store favoritter på 2000-tallet.

Her er min anmeldelse av The B. Coming, men sjekk for all del også ut The Truth (2000) og The Reason (2001).

Les videre

50 Cent oppsummerer

50 Cent har gitt ut en god, gammeldags samleplate. Det er gått hele 14 år siden albumdebuten, og du husker vel hvilken innertier Get Rich or Die Tryin’ var?

Les videre

Mine Stargate-anmeldelser

I morgen har jeg en større sak om produksjonsduoen Stargate på trykk i D2.

I researchen var det interessant å møte seg selv i døra som anmelder, spesielt å se hvordan jeg skrøt av deres flørting med amerikansk r&b i arbeidet med Mis-Teeq.

Og når jeg fem år senere slakter dem fordi de drar Rihanna mot rockeballadeland med «Unfaithful». Nå skal det sies at Mikkel S. Eriksen fortalte at han nettopp var inspirert av Evanescence da han skreiv denne.

Disse to artistene er også svært viktige i Stargate-historien: I 2003 blir Mis-Teeqs «Scandalous» en tidlig smak på amerikansk suksess, mens «Unfaithful» og «So Sick» av Ne-Yo står igjen som øyeblikket der Stargate virkelig fant sin egen stil.

Mitt første intervju med Stargate finner du her.

Les videre

1996-festivalen: Jaÿ-Z – Reasonable Doubt

1996-festivalen avsluttes med følgende innrømmelse: Jeg var ikke fan av debuten til Jaÿ-Z (ja, han brukte umlaut over y-en).

Jeg foretrakk lenge 2Pac framfor Biggie og Nas framfor Jay Z, det var vel først med The Blueprint jeg måtte oppgi all motstand.

Reasonable Doubt ble først anmeldt i 1997, jeg kunne ofte vent en god stund for heller å få en anledning til å prøve å trekke noen linjer .Og for en konkurranse det ble da, dere: Life After Death av The Notorious B.I.G. og The Untouchable av Scarface (og Conflicts & Confusion av Crime Boss).

Hvis jeg måtte velge én av disse platene å ta med meg på en øde øy, tror jeg det fortsatt blir Scarface.

Les videre

Hva skjedde med System of a Down?

Da System of a Down spilte på Norwegian Wood i 2005, så det ut som verden lå for deres føtter, men så tok de en pause. En lang en.

De har riktignok spilt flere konserter siden 2011, men på platefronten må vi nøye oss med en stri strøm soloplater, prosjekter og soundtracks fra vokalist Serj Tankian. Nå sist musikken til thrilleren 1915.

Men her er litt mimring om bandets korte gullalder.

Les videre