Jeg har også anmeldt noen av Smalltown Supersounds 343 utgivelser opp gjennom åra. Her er de 25 jeg fant i arkivet.
Lørdag 11. august feirer selskapet sitt 25-årsjubileum på Øyafestivalen.
Jeg har også anmeldt noen av Smalltown Supersounds 343 utgivelser opp gjennom åra. Her er de 25 jeg fant i arkivet.
Lørdag 11. august feirer selskapet sitt 25-årsjubileum på Øyafestivalen.
Siden vi er i støy- og improland om dagen, her er min sak om festivalen Pipshow II på Statens kunstakademi våren 2001. Mer om akademiet og musikk her.
Jazzkammer/Jazkamer.
Da et pressluftbor ødela arbeidsroen på kontorene til Voices of Wonder ved Blå en gang i 2000-årene sies det at en av Joakim Hauglands kollegaer spurte om han ikke skulle skrive signe arbeideren utenfor til hans eget plateselskap, Smalltown Supersound.
Med plater som Elektro Nova/Electro Nova og Le Jazz Non ble Smalltown et samlingspunkt for det norske støy- og impromiljøet, og sjekk for all del ut også denne plata hvis du finner den.
Ikke alle likte D2-saken min om støymusikk og te, men «Lasse Marhaugs spilleliste for å drikke te» fikk flere følgere enn Phil Collins-spillelista i samme nummer, så da føler jeg opp med mer støymusikk – nå uten te.
I 2000 skrev jeg saken «Kunsten å støye» i Osloposten, i anledning av det norske støymiljøets første store samlingspunkt – samleplata Le Jazz Non: A Compilation of Norwegian Noise.
Den saken fant jeg bare litt av, men jeg fant de uredigerte intervjuene med Lasse Marhaug og Kåre Dehlie Thorstad, aka Elektro Nova/Electro Nova.
Hør Le Jazz Non og Elektro Nova-albumet nederst i saken, to norske støyklassikere. Sistnevnte fikk for øvrig toppkarakter i foto(!)-eksamen for albumet sitt, uten å ta et eneste bilde.
Det ser ut som om du må kjøpe D2 i dag også: Hvor ellers kan du lese om Lasse Marhaug og Phil Collins i samme utgave?
Jeg har skrevet sju sider om den mystiske koblingen mellom kinesisk te og norsk støyrock, med intervjuer med blant andre Lasse Marhaug, John Hegre og Jørgen Træen. Brygg deg en kopp, les og lytt til «Lasse Marhaugs spilleliste for å drikke te» i Spotify eller Tidal.
Deretter kan du bla videre til mitt sju siders lange intervju med Phil Collins, selvsagt også med spilleliste i Spotify og Tidal.
Enkelte vil vel si at verden er urettferdig når Lemmy og David Bowie forlater denne jammerdal, mens Phil Collins gjør comeback, men da glemmer dere at Phil er en av verdens største – og mest undervurderte? – popstjerner. Og en av bransjens dyktigste trommeslagere.
Søndag 25. mai blir det sannelig konsert på Izakaya, med ingen ringere enn Svarte Greiner, Alexander Rishaug og Are Mokkelbost.
Les mer om artistene bak linkene, under følger min anmeldelse av ARM, «supergruppa» til Mokkelbost, Rishaug og Arne Borgan.
Og sjekk ut albumet selv, hos Wimp eller Spotify.
[Edit: Svarte Greiner og Rishaug kan også oppleves på Østre i Bergen lørdag 24. mai.]
Tom Opdahl ga ut ett glimrende album på plateselskapet til Biosphere i 2001, og så blei det stille. Hva skjedde? Det kan virke som om Opdahl valgte å gå over til fotografi, men heldigvis rakk han å etterlate seg albumet Black Smoker først. Du finner hele albumet på Bandcamp.
(Flere oversette artister finner du her, her, her, her, her, her og her.)
I dag kan du lese mitt fire siders intervju med Dylan Carlson i D2. «Hvem?» spør du kanskje. Carlson er kanskje best kjent som Kurt Cobains bestevenn, forlover og doplanger, mannen som skaffet Kurt skytevåpenet han tok livet av seg med.
Men Carlson er også hjernen i det skoledannende bandet Earth, best beskrevet som støybandenes støyband.
I anledning impro/støy-festivalen All Ears, vikariatet som musikkansvarlig på Henie Onstad, plateslippet av soloplata All Music at Once og de tolv 2010-platene med Jazkamer: Mine skriverier om støymester Lasse Marhaug og duoen som het Jazzkammer fram til 2005.
Lasse Marhaug (foto: Lassemarhaug.no)