Det er mye snakk om gullaldre når man snakker om norske tegneserier. Dette skrev jeg om tematikken i Morgenbladet i 2003.
Er ting i endring?
Det er mye snakk om gullaldre når man snakker om norske tegneserier. Dette skrev jeg om tematikken i Morgenbladet i 2003.
Er ting i endring?
I høst er Ida Neverdahl og Øystein Runde tilbake med reiseskildringen Hvordan kan Los Angeles knuse hjertet mitt?, men har du lest forgjengeren Moskva (2013)?
Her er 2013-intervjuet mitt med de to serieskaperne.
Den svært populære bloggserien «Glemt antologi» er på sitt 23. kapittel, og da passer det jo bra at jeg er blitt hyra inn som som ordstyrer på Oslo Comics Expo, i en panelsamtale om antologier og kuratorvirksomhet på tegneseriefeltet – med det ferske norske forlaget Blokk, Stripburger og Sammy Harkham. Lørdag 13. juni kl. 13-14 altså.
Men nå skal det handle om en sjelden suksess på antologifeltet: Dark Horse Presents.
Flere glemte antologier her.
Noen husker kanskje den amerikanske satirikeren Carol Lay fra Nemi-bladet, men fikk du med deg hennes eneste norske album?
Da er det nok lettere å sjekke ut hennes mange engelskspråklige utgivelser.
«Bibliotekarer bør anmelde utgivelsene som avisredaksjonene overser,» sa bibliotekar Ingela Nøding til NRK etter at to litteraturprisvinnere ikke ble anmeldt i tradisjonelle medier.
Tegneserieanmeldelsene er, som vanlig, også under press. Derfor har jeg gravd fram mitt 2002-forsvar for tegneseriestoff i Bergens Tidende, etter at bilaget Tid & sted ble nedlagt.
Det ble heldigvis tatt til følge, og fortsatt er Bergens Tidende – nå med etterfølger Walter Wehus – den eneste avisa i Norge som anmelder tegneserier på ukentlig basis. [Edit: Lyderhorn, en avis for Laksevåg og Bergen vest, har også ukentlig tegneseriestoff. Mens Morgenbladet har stoff fra både Morten Harper og Aksel Kielland.]
Flashback: «Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne et like innholdsrikt og underholdende tegneserieår som 2006,» skreiv jeg i 2006.
Dette var siste gang jeg oppsummerte tegneserieåret i Bergens Tidende, men hvordan står det til i dag? Var 2006 starten på en trend eller en boble?
SMART KATT: Joann Sfar tilhører en ny generasjon franske serieskapere, som vi i 2006 endelig fikk på norsk.
Denne selvbiografiske serien vant tidenes første Eisner-pris innen kategorien «best digital comic».
No Comprendo Press gir i morgen ut Daniel Clowes’ Wilson i norsk oversettelse, så da passer det jo utmerket med en ny anbefaling av denne moderne mesteren.
Dette store intervjuet sto opprinnelig på trykk i tidskriftet TEGN.
Sjekk også ut den nye Fantagraphics-boksen The Complete Eightball 1-18, som irriterende nok ikke er en komplett samling med hefteserien Eightball, som kom med 23 numre. Årsaken er trolig at de siste fem numrene ble utgitt i større format.
Endelig har det litterære Norge for alvor åpna dørene for sakprosa i tegneserieformat.
I fjor vant Steffen Kverneland Brageprisen for sakprosa med tegneserien Munch, i år fulgte Øyvind Vågnes opp med boka Den dokumentariske teikneserien og lørdag 25. oktober er sakprosa i tegneseriene tema på Norsk sakprosafestival.
Men selvbiografi, biografi, historieskriving og oppsøkende journalistikk innenfor rutene er jo langt fra noe nytt fenomen, så da passer det fint å legge ut min Prosa-artikkel «Sakprosa med tusj» fra 2010. Her er det mye å utforske videre. Bare klikk deg videre på linkene for mer om den enkelte serieskaper.
Enda mer om journalistikk i tegneserieform her.
Aschehoug har nettopp gitt ut tegneserieskaperen Guy Delisles reiseskildring Opptegnelser fra Jerusalem, så da passer det fint å legge ut mitt 2011-intervju med ham. Det ble opprinnelig publisert i Prosa nummer 3, 2012.
Les også min anmeldelse av hans tidligere verk her. Mer om Nord-Korea her.