Denne saken om crack og popkultur var jeg ganske godt fornøyd med, men jeg forsøkte samtidig å gape over veldig mye.
Jeg intervjua sosiologen Sudhir Venkatesh (filmatiseringa av boka Gang Leader for a Day er dessverre fortsatt i Limbo), gangstrapforskeren Eithne Quinn og krimforfatteren Dennis Lehane. Les hele intervjuet med sistnevnte her.
Søndag 14. januar fyller LL Cool J 50 år.
Han er jo en av de viktigste rapperne i hiphophistorien, men jeg har aldri skrevet om de beste av hans 13 studioalbum.
Her er mine anmeldelser, men lytt til samleren All World mens du leser.
Jeg har glemt å nevne at Lupe Fiasco slapp sitt sjette studioalbum, Drogas Light, i vinter. Men jeg vil nok heller finne fram igjen den forfriskende 2006-debuten.
Var det noen rappere som klarte å forene norske hiphopfans på 2000-tallet, både de som sverget til New York og andre som foretrakk musikk fra California og sørstatene, så var det Cam’ron og hans Dipset-klikk: Juelz Santana, Jim Jones og Freekey Zeekey.
Dette var en gjeng som bli like viktig for New York på 2000-tallet som Wu-Tang Clan på 90-tallet.
Come Home With Me (2002) er Cam’rons mesterverk, kanskje derfor var jeg mer reservert til oppfølgeren Purple Haze.
Chris Brown ville bli den nye Michael Jackson, men ble best kjent som fyren som banket kjæresten sin, r&b-prinsessen Rihanna. Her er min anmeldelse av fyrens debut, da han sto frem som en miniutgave av Usher.
Lørdag 30. august kommer Dipset med Juelz Santana og Jim Jones i spissen til Rockefeller. Diplomats’ dobbel-cd Diplomatic Immunity er fortsatt en guilty pleasure – fem år etter.
Øyvind Holen 