Mona Berntsen i D2

Denne vinteren har danseren Mona Berntsen vendt tilbake i det norske rampelyset som dommer i Norske talenter, etter flere år som danser for Chris Brown, Justin Bieber, Alicia Keys og Justin Timberlake.

Jeg møtte henne på hjemmebane i Los Angeles i vinter, der hun snakket ut om oppvekst i Bærum, de viktige dansetrinnene på X-Ray i Oslo, gjennombruddet i TVNorge-programmene Dansefeber og So You Think You Can Dance Scandinavia, samt den første tøffe tida i Los Angeles.

Sannelig er det plass til et lite intervju med den X Games-aktuelle «mumlerapperen» Lil Yachty også.

Les videre

D2 for ti år siden: Britney Spears – Vår tids Elvis

Mitt første skyggeportrett i D2, skrevet i samarbeid med selveste Lotta Elstad, som var innom som D2-vikar før hun gikk videre til forfatterkarriere.

Og da passer det jo bra at Britney vender tilbake til Norge til høsten. Showet Britney: Piece of Me kommer til Telenor Arena 10. august, og billettsalget starter på fredag.

Les videre

One hit wonder-uka, dag 5: Bone Crusher (og Killer Mike)

«Never Scared», der har du en debutsingel! Men Bone Crusher klarte aldri å følge opp. 2009-mixtapen Planet Crusher er siste livstegn.

Jeg anmeldte debutalbumet sammen med Killer Mike, som har fulgt opp med både Run the Jewels og en høyst vital solokarriere. Men noen ny hitsingel på linje med OutKasts «The Whole World», det har han ikke fått. Bortsett fra «Never Scared» da.

Tredjemann på låta, T.I., derimot: Etter «Never Scared» har han levert åtte amerikanske Topp 20-hits og bidratt på ytterligere fem, deriblant listetopperne «Whatever You Like», «Live Your Life», «Blurred Lines» (med Robin Thicke) og «My Love» (med Justin Timberlake).

Les videre

Ukjent artist 4: Splaxxter Watts

Har du ikke hørt om bandet til Andreas Ihlebæk og Jon Kristian «Safariari» Furuheim? Det er kanskje fordi Splaxxter Watts bare ga ut ett album.

The Shakeout ble nominert til Spellemannprisen i elektronika, men tapte for Lindstrøms It’s A Feedelity Affair.

Les videre

John Seabrook: Fra Max til Mike  

Svenske Max Martin er den røde tråden i John Seabrooks bok om den moderne popbransjen. Nå retter forfatteren blikket mot en 27-åring fra Atlanta.

Les Mike Will Made-It-reportasjen hans fra The New Yorker her.

Les videre

G. Dep: Klassisk debut

Sommerens gjenhør med P. Diddy & The Bad Boy Family måtte selvfølgelig føre til noen nye runder med Child of the Ghetto, den mesterlige soloplata til G. Dep.

Dessverre var det ikke begynnelsen på noe stort, men på en nedtur som sendte G. Dep i fengsel for overlagt drap. Les gårsdagens post for den historien, her er min opprinnelige anmeldelse av plata.

Bonus: Anmeldelse av Bad Boys II: The Soundtrack.

Les videre

Da The Black Eyed Peas ble masete

Det var en gang at The Black Eyed Peas var en lovende hiphopgruppe, og will.i.am er fortsatt en strålende produsent med flere fine soloplater bak seg. Men med årets #willpower tipper også solokarrieren over i masepopen.

Gjennombruddet Elephunk (2003) hadde flotte singler som «Let’s Get It Started», «Shut Up» og «Where is the Love», men med Monkey Business (2005) var det ikke noe moro lengre.

Men sjekk ut Behind the Front (1998) og Bridging the Gap (2000), som viser at et annet Black Eyed Peas er mulig. Og ikke glem will.i.ams Must Be 21 (2003).

Les videre