Le Jazz Non: Kunsten å støye

Ikke alle likte D2-saken min om støymusikk og te, men «Lasse Marhaugs spilleliste for å drikke te» fikk flere følgere enn Phil Collins-spillelista i samme nummer, så da føler jeg opp med mer støymusikk – nå uten te.

I 2000 skrev jeg saken «Kunsten å støye» i Osloposten, i anledning av det norske støymiljøets første store samlingspunkt – samleplata Le Jazz Non: A Compilation of Norwegian Noise.

Den saken fant jeg bare litt av, men jeg fant de uredigerte intervjuene med Lasse Marhaug og Kåre Dehlie Thorstad, aka Elektro Nova/Electro Nova.

Hør Le Jazz Non og Elektro Nova-albumet nederst i saken, to norske støyklassikere. Sistnevnte fikk for øvrig toppkarakter i foto(!)-eksamen for albumet sitt, uten å ta et eneste bilde.

Snuoperasjonen på Henie Onstad

I går åpnet Henie Onstad kunstsenter den retrospektive utstillingen «I Want the Beatles to Play at My Art Center!», som også er tittelen på en bok- og plateutgivelse. «Utstillingen drar frem det man kan hevde er kunstsenterets andre samling gjemt dypt i arkivenes reoler og skuffer – en samling av tidsbasert kunst» forklarer kurator Lars Mørch Finborud.

Da passer det fint å børste støv av dette tiltredelsesintervjuet fra D2 i 2008, der påtroppende musikkordinator Finborud og kurator Tone Hansen, som ble direktør i 2011, forteller om sine visjoner for årene som skulle komme. Når kommer Radiohead-konserten, Lars?

Ultima-kritikken 2: Øyvind Holen vs. Ultima

Ultima Spessial, dag 7: Kritikkdose 2. Her er mitt personlige bidrag, skrevet for Ny Tid i 2006. Er situasjonen annerledes i dag – eller er kritikken fortsatt gyldig?

Pierre Henry – en typisk «mad scientist avantgardekomponist» som ikke var noe for Ultima i 2006.

Technovisjonæren Aphex Twin

Han kalles ”technoens Mozart” og beundres av alt fra samtidskomponister til heavyrockere. Aphex Twin revolusjonerte den elektroniske musikken på 1990-tallet. Torsdag 11. august avslutter han Sjøsiden-scenen på Øyafestivalen. Denne saken skrev jeg da han spilte i Oslo og Bergen i 2003.

Supersilent bryter stillheten

Supersilent er tilbake med albumet 10. For å markere «jubileet»: Mitt ene intervju, samt anmeldelser av Supersilent 1-5. Og jeg står fortsatt for slakten av 1997-debuten.