Mine Smalltown Supersound-anmeldelser

Jeg har også anmeldt noen av Smalltown Supersounds 343 utgivelser opp gjennom åra. Her er de 25 jeg fant i arkivet.

Lørdag 11. august feirer selskapet sitt 25-årsjubileum på Øyafestivalen.

Jeg anbefaler bøker jeg ikke har lest 27

Kryss i taket: Jeg har lest alle disse tre.

D2 fyller 10 år: Ståle Gerhardsen for ti år siden

D2 runder ti år i høst, og hvem var den første jeg intervjua i 2007?

Det første intervjuet som kom på trykk var med tidligere trønderrapper Ståle «Stiil» Gerhardsen, som da var i ferd med å slå seg opp som trønderdesigner.

For å trekke linjene fram til i dag, stilte jeg 2017-Ståle de samme spørsmålene som kjendisene i fredagens enquete måtte bale med.

D2 fredag 2. november 2007.

Da Martin Horntveth gikk solo

Fra Elektro Nova/Electro Nova og Smalltown Supersampler går veien videre til Martin Horntveth, som gikk solo med to EP-er på Smalltown Supersound i 2002 og 2003. Her er anmeldelsene.

Smalltown Supersound: Smalt, men supert

Da et pressluftbor ødela arbeidsroen på kontorene til Voices of Wonder ved Blå en gang i 2000-årene sies det at en av Joakim Hauglands kollegaer spurte om han ikke skulle skrive signe arbeideren utenfor til hans eget plateselskap, Smalltown Supersound.

Med plater som Elektro Nova/Electro Nova og Le Jazz Non ble Smalltown et samlingspunkt for det norske støy- og impromiljøet, og sjekk for all del ut også denne plata hvis du finner den.

En coversak: Historien bak omslaget

Der bokbransjen jevnlig bytter ut omslagene på sine produkter er platecoveret hellig.

I anledning utstillinga Plateomslag. Vinylens comeback på Kunstindustrimuseet (ja, jeg irriterer meg også over den kunstige vinylkoblinga) passer det bra å børste støv av min sak om norske plateomslag, skrevet i forbindelse med utgivelsen av boka Norske plateomslag i 2008.

Les den på DN.no med flere illustrasjoner, eller versjonen med langt mer tekst (og gode historier) under.

Mer om plateomslag her og her.

Kim Hiorthøy med platecomeback

Mandag 22. september vender Kim Hiorthøy tilbake med sitt fjerde album, Dogs, hans første siden My Last Day fra 2007, og inspirert av den svenske jazzpianisten Jan Johansson, tidlig hiphop og samplebasert musikk, ravemusikkens enkle melodier, ambient og klassisk minimalisme. Hør låta «The Woods» her.

Her er mine to (!) anmeldelser av debutalbumet Hei.

Oversett artist 11: Xploding Plastix

Husker du Xploding Plastix? Hva skjedde med spinoffprosjektet The Electones?

Ved tusenårsskiftet var duoen ett av Norges store elektronikahåp og kjempet med Röyksopp om oppmerksomheten, men nå har det vært stille på hjemmesiden siden 2010. Tåler platene deres en gjenlytt?

(Flere oversette artister finner du her, her, her, her, her, her, her, her, her og her.)

Oversett artist 9: Monopot

Jeg har ikke gitt så mange norske album terningkast 6 gjennom karrieren, Turboneger, Mental Overdrive og Equicez er blant de få.

Men et gjenforent Monopot som annonserer at de skal framføre hele Something Is Like Nothing Was er ett av svært få «spille hele album»-konserter som ville ha vakt skikkelig begeistring hos meg. Noe for Den Norske Opera kanskje?

(Flere oversette artister finner du her, her, her, her, her, her, her og her.)

Erlend Loes oversettersuksess

Erlend Loe er aktuell med romanen Fvonk og oversettelsen av den amerikanske suksessboka Sov, for helvete. Jeg benytter anledningen til å mimre om den uventede suksessen Loe gjorde med sine oversettelser av diktene til amerikaneren Hal Sirowitz tilbake i 1997.