Her er hele intervjuet mitt med Andreas Rønning, som fikk med seg tegneren Trond Kulterud og laget den 232 sider lange tegneserieromanen Z for Zombie: A Christmas Carol av Rønnings filmmanus.
Les D2-saken her.
Stikkord: Knoll og Tott
Jeg har vært med å kåre de beste moderne norske juleheftene, og min personlige favoritt er heftet jeg trakk fram i min aller første sak om «alternative julestreker» i 1997 (som siden er blitt en årlig tradisjon i D2).
Hele lista over de elleve nominerte og de tre vinnerne kan leses i juleheftet Zelda: Hjem til jul, og 1997-saken under er altså fra årene før Pondus og Nemi fikk egne julehefter.
Nyhetsredaktøren i Varden avlegger tegneseriemediet og Tegneserienes historie en visitt i sin spalte 16. august.
Denne er like aktuell i dag som da jeg skreiv den i 2005: De nye norske juleheftene danker ut de gamle traverne, men flere serieskapere faller for fristelsen av å hvile på sine laurbær. Mer om juleheftenes historie her.
Kategorier
1001 tegneserier
Tegneserieuke, i anledning Oslo Comics Expo – Dag 1: Hvor mange av tegneseriene i 1001 Comics You Must Read Before You Die har du lest?
Siste nytt er for øvrig at jeg er blitt invitert som festivalgjest på OCX. Lørdag 9. juni kl. 12 skal Aksel Kielland intervju meg, Karstein Volle, Kristian Hammerstad og Roy Søbstad. Kl. 1245 rekker også Mikael Noguchi innom for å signere Drabant på Tronsmo-standen.
I dag skal jeg se Christopher Nielsens tredje teaterstykke, Entropi – Stafylokokktrilogien II. I den anledning legger jeg ut dette intervjuet fra Rocky i 2005, da han gjorde comeback som serieskaper etter det lange og krevende arbeidet med spillefilmdebuten Slipp Jimmy fri.
Kategorier
97 år med julehefter
Juleheftene har sine røtter i norsk nøkternhet og fattigdom. Siden ble de et verktøy i nasjonsbyggingen etter unionsoppløsningen i 1905, innledet den første gullalderen for norske tegneserier og ble deretter brukt i målkampen. Er det rart vi fortsatt kjøper dem?
Øyvind Holen 