Etter gårsdagens bloggpost om Kokane og Ruthless Records føltes det også riktig å dra Bone Thugs-N-Harmony fram i lyset igjen.
EP-en Creepin on ah Come Up (1994) og debutalbumet E. 1999 Eternal (1995) er essensiell lytting, mens niendealbumet E. 1999 Legends er varslet i løpet av året.
Her er mine to Bone Thugs-anmeldelser, og jeg lurer på om Strength & Loyalty (2007) er deres høydepunkt på 2000-tallet. Sjekk også ut denne klassiske anmeldelsen.
Kokane er aktiv som aldri før, og slapp nettopp dobbeltalbumet King of G Funk, som er hans sjuende album bare i løpet av 2010-årene. Han er også med på det kommende J Dilla-albumet.
Da passer det bra å legge ut denne teksten fra fjorårets Ruthless Records-julekalender på Jubel.fm.
Og sjekk ut min Kokane-spilleliste nederst på sida.
Fredag 14. oktober spiller Snoop Dogg i Oslo Spektrum, og følger opp med konserter i Trondheim og Bodø. Jeg er tidvis stor fan bikkja, men samtidig er det ikke til å komme fra at han har gitt ut en haug slappe skiver. Og det er stort sett de jeg ender opp med å anmelde. Les heller denne saken.
2010 var året for det stormannsgale hiphopalbumet. Men betyr dette en ny vår for albumformatet eller er det bare en siste krampetrekning?
Øyvind Holen 