Henda i været de som savner Mads Eriksen og stripeserien M.
Trønderen har ikke laget noen nye tegneserier siden 2014, og her er D2-intervjuet mitt fra høsten 2009, der han snakker om hvorfor det begynte å gå så trått med drømmejobben.
Henda i været de som savner Mads Eriksen og stripeserien M.
Trønderen har ikke laget noen nye tegneserier siden 2014, og her er D2-intervjuet mitt fra høsten 2009, der han snakker om hvorfor det begynte å gå så trått med drømmejobben.
Et samarbeid mellom bloggseriene «D2 for ti år siden» og «Øyvinds julekalender»: Her er den store saken Mette Karlsvik og undertegnede skreiv om tegneseriemat. Foto av Simon Skreddernes.
Ideene herfra forplantet seg for øvrig videre i ett kapittel i boka Donald-landet.
Det er mye snakk om gullaldre når man snakker om norske tegneserier. Dette skrev jeg om tematikken i Morgenbladet i 2003.
Er ting i endring?
Torbjørn Lien har ikke bare gitt ut tegneserien Kollektivet, i 2006 ga han ut en liten bok med bibelsk humor.
Siden den første Pondus-boka ble utgitt i 2001 har stripesamlinger toppet de norske bestselgerlistene, i høst kommer Pondus-bok nr. 15, Nemi-bok nr. 12, Kollektivet-bok nr. 11, Lunch-bok nr. 3 og Rutetid–bok nr. 3.
Men er det noen som anmelder disse bøkene, eller har litteraturredaksjonen gått i Terje Stemland-fella? Aftenpostens litteraturredaktør slo i 2003 lakonisk fast «det gjør jo Hvem Hva Hvor også» da jeg påpekte at Frode Øverlis Pondus solgte mest bøker den høsten.
Jeg mener det ikke er riktig å overse disse bøkene, for dette er snakk om forfatterskap, ja til og med livsverk, i stadig utvikling. Det er ikke den samme boka som utgis hvert år. Og «alle» anmelder jo juleheftene.
Her er mitt forsøk på å oppsummere humorhøsten 2006.
Og når vi først snakker om Tommy og Tigern: Savner dere også Gary Larson og hans The Far Side? En viktig del av amerikansk humor døde i 1995.
Her er mine anmeldelser.
Sex, bannskap, drittslenging og Thailand-vitser førte til Rocky-sensur i Sverige. Serien er ikke alene.
Dette er en tidligere upublisert versjon av en sak jeg skrev jeg for det norske Rocky-magasinet i 2006, men der det meste om norske forhold endte opp med å bli erstattet av en sekvens om The Comics Code og amerikansk selvsensur. Sammenlign med versjonen som ble trykket ved å trykke på bildene av sidene øverst og nederst i saken.
Les også om da amerikanske avistegnere ble drapstruet for sine tegninger om 11. september 2001.
Saken om hvorfor ingen lar seg provosere av Pondus kan også sjekkes ut (skrevet før kannibalvitsene i Rutetid skapte debatt), for ikke å snakke om Tintin og rasismedebatten.
Siri Pettersen gjør for tida stor suksess som fantasyforfatter, hennes Odinsbarn (2013), den første i Ravneringene-trilogien, er allerede solgt til Sverige og Brasil.
Men visste du at Pettersen har en fortid som tegneserieskaper? Her er min anmeldelse av stripeserien Anti-klimaks.
Denne er like aktuell i dag som da jeg skreiv den i 2005: De nye norske juleheftene danker ut de gamle traverne, men flere serieskapere faller for fristelsen av å hvile på sine laurbær. Mer om juleheftenes historie her.
«2002 vil bli husket som året da skillet mellom undergrunn og mainstream ble mer komplisert,» skreiv jeg for ti år siden.
I 2013 ser vi at giganten Egmont Serieforlaget nærmer seg et monopol innenfor et synkende heftemarked, mens tegneserieforlag som No Comprendo Press og Jippi Forlag møter økt konkurranse fra forlag som Cappelen, Gyldendal, Minuskel, Pelikanen og Magikon i kampen for å få tegneseriebøker inn i bokhandlere og innkjøpsordningen.
Slik var sitasjonen i 2002: