Subjekt har skrevet noen gode saker om økende våpenbruk i norske musikkvideoer, og jeg ble bedt om å gjøre meg noen tanker.
Les saken her. Forløperen finner du her. Flere tanker om gangstarap her.
Kategorier
Stikkord: KRS-One
Kategorier
My e-mail interview with Mr. Lif
Boston-rapperen Mr. Lif er tilbake med albumet Resilient, et samarbeid med brassbandet (!) Brass Menažeri fra Oakland.
I den anledning: Mitt epost-intervju fra 2002.
Les selve saken her. Mer politisk hiphop her.
I 1997 var det artig å kjøpe samleplater og filmmusikk med hiphop og r&b, ofte var platene bedre enn filmene. Ofte blei samleplatene gitt ut av Loud Records, og like ofte bidro 8Ball & MJG med det beste sporet.
Og lykke til med å finne disse hos strømmetjenestene.
1997 var året DJ Muggs viste at han klarte seg fint (nesten) uten B-Real og Sen Dog i Cypress Hill. Men han klarte vel aldri helt å følge opp?
Etter Boogie Down Productions og soloplatene Return of the Boom Bap (1993) og KRS-One (1995) var I Got Next første tegn på at jeg begynte å gå litt lei Bronx-banebryteren KRS-One.
Men i rettferdighetens navn var vel dette KRS’ siste relevante soloalbum, det ble ikke fulgt opp før 2001s The Sneak Attack, gitt ut på plateselskapet som fungerte som aldrende rapperes kirkegård; Koch Records.
[Oppdatering: Sikre kilder slår fast at Hip Hop Lives, 2007-samarbeidet med Marley Marl, er det beste KRS-albumet på 2000-tallet. Sjekk det ut her.]
Og hvor mange fikk med seg fjorårets beef mellom KRS og MC Shan?
Kategorier
Realismens kvelertak
«Keep it real» har vært hiphopens styrke og svakhet nærmest fra starten.
Og dette var vel første gang jeg selv begynte å tygge litt på dilemmaet, fra Klassekampen i november 1995.
Tro det eller ei, men Dr. Dre er her med sitt tredje (og siste?) soloalbum, Compton, bare 16 år etter 2001. Jeg feirer med å minne om denne velsmakende, men tynne samleplata.
Torsdag 28. november gir Tommy Tee ut sitt tredje soloalbum, Musikk ække viktig, og denne gangen rapper produsenten på så og si alle låtene selv. Her er mitt Rocky-intervju fra 2007, da vi venta på andrealbumet Studio Time.
Du kan lese mer om Tommy her og her, eller i Hiphop-hoder.
«Rap og politikk spessial», uke 3: De første filmene til Spike Lee henger så tett sammen med den politiske hiphopgullalderen at vi ikke kommer utenom ham. Men i motsetning til Public Enemy lærte Lee seg å føye seg litt med hvor vinden blåser. Denne saken skreiv jeg i forbindelse med 2006s Inside Man.
Mer om politisk hiphop her , her og her. Neste mandag: Norsk hiphop og politikk.
Øyvind Holen 