«Jeg setter ikke spesielt stor pris på retorikken om kultur og næring, som vi har fått mer og mer av siden 2007 (…) I dag føler jeg at man ikke får fred fra den retorikken noe sted i kunstfeltet,» sa Jenny Hval da jeg intervjuet henne i høst.
I 2003 skrev jeg følgende sak om Ola Prestgards siviloppgave om musikk og business i Morgenbladet.
OLA PRESTGARD, FOTO: LINDUM
For å tømme ECM-arkivet helt, her er min sak om Jan Garbareks drømmeuke (den første uka i desember 2004). Men les heller dette intervjuet, samt denne praten om Groruddalen.
Torsdag 6. april stiller Nils Petter Molvær og Eivind Aarset opp på Classic Album Sundays (denne gang altså på en torsdag) for å snakke om Molværs andre soloplate, den toneangivende Khmer.
Her er min anmeldelse.
Sondre Lerche annonserte nettopp karrierens mest omfattende norgesturné, med hittil 32 konserter fra 21. januar til og med 1. april.
Da passer det jo å legge ut mitt Faro Journalen-intervju fra 2001, med den da 18 år gamle platedebutanten. En annen versjon av samme intervju finner du her.
:format(jpeg):mode_rgb():quality(40)/discogs-images/R-989301-1293203572.jpeg.jpg)
:format(jpeg):mode_rgb():quality(40)/discogs-images/R-953589-1176849536.jpeg.jpg)
En kjapp oppfølger til gårsdagens post om «albumets død». Denne er fra 2006.
Albumet er kanskje ikke dødt, men «den kinesiske modellen» har bredt om seg: Mye av dagens musikk fungerer i praksis bare som reklame for bandet.
Hva var egentlig greia med den surmulinga om at Morten Abel fikk Spellemanns hederspris? Blandet kritikerne prisen med årets spellemann? Er ikke dette en pris for lang og tro tjeneste?
Her er de andre som har fått den på 2000-tallet: Anne Grete Preus, Karin Krog, Jan Eggum, a-ha (to ganger!), Jahn Teigen, DumDum Boys, Åge Aleksandersen, Bjørn Eidsvåg, Sissel Kyrkjebø, Terje Rypdal og Wenche Myhre.
Vel fortjent, Morten, sier nå jeg.
Og her er Abel-saken jeg skreiv i 2002, da karrieren var helt på topp, og han nettopp hadde vunnet Årets spellemann for 2001. Sjekk også ut mitt 2004-intervju og saken om den ikke så suksessfulle turneen med Lene Marlin og Bertine Zetlitz samme år.
Fra mandag 28. oktober til og med søndag 3. november er det igjen tid for Oslo World Music Festival. Jeg markerer begivenheten med å avholde internasjonal uke på bloggen, og legger ut ymse globalsaker jeg har skrevet.
Først ut: Denne 2006-saken om globaliseringen av den elektroniske musikken.
Fredag 1. mars er Dido tilbake med sitt fjerde album, Girl Who Got Away. Den norske musikkpressen har i hovedsak vært ganske kjølig og undervurderende innstilt til dette engelske talentet, men jeg var positiv da jeg anmelde 1999-debuten No Angel i Dagsavisen.
Jeg spådde at albumet ville «skubbe alle boybands og tenåringsjenter ned fra radio- og hitlister,», og jeg har sjelden vært mer presis i mine spådommer. No Angel har solgt over 16 millioner eksemplarer, og James Blunts Back to Bedlam er det eneste albumet som har solgt mer i Storbritannia gjennom 2000-årene.
I anledning Hver gang vi møtes: Mitt 2004-intervju med Lene Marlin (og Morten Abel og Bertine Zetlitz. I går: Morten Abel. Forrige uke: Kurt Nilsen.
I anledning Hver gang vi møtes: Mitt 2004-intervju med selveste Morten Abel. Forrige uke: Kurt Nilsen. I morgen: Lene Marlin.
Personen Morten Abel er oppskrytt, men ikke musikken min. Det har vært mye cowboyhatter og løsbarter, men personligheten min er slik at jeg av og til kan virke fjollete. Det er for å holde spenningen oppe og underholde meg selv, sa Morten Abel i 2004.
Øyvind Holen 