Cypress Hill er tilbake

Cypress Hill er tilbake med Elephants on Acid, deres første album siden 2010s Rise Up.

Cypress Hill (1991) og Black Sunday (1993) er selvsagt klassikere, men jeg har bare anmeldt disse to langt stussligere forsøkene.

Sjekk heller ut Prohibition, Prohibition Part 2 og Prohibition Part 3, B-Reals tre duoalbum med Berner, om du vil høre noe moderne fra den kanten.

Les videre

Grattis med 50-årsdagen, LL Cool J

Søndag 14. januar fyller LL Cool J 50 år.

Han er jo en av de viktigste rapperne i hiphophistorien, men jeg har aldri skrevet om de beste av hans 13 studioalbum.

Her er mine anmeldelser, men lytt til samleren All World mens du leser.

Les videre

St. Louis-uka, dag 1: Nelly

Påstand: Med hitrekka «Country Grammar”, ”Hot In Herre” og ”Dilemma» satte ikke bare Nelly hjembyen St. Louis på hiphopkartet, han banet også vei for bergensrapperne med sin skarre-r.

Har dessverre ikke anmeldt Nellys to første og fine album, spesielt 2000-debuten Country Grammar er sykt undervurdert på tross av – eller fordi? – at den har solgt over ti millioner i USA, det vil si ti ganger platina i USA.

Den milepælen ble passert sommeren 2016, som ett av totalt ni hiphopalbum gjennom tidene. Her er de åtte andre, og legg merke til at fire av dem er dobbeltalbum – hvilket i praksis betyr at de «bare» har solgt fem millioner eksemplarer.

Styr unna denne hastige remiksplata, men kos deg med videoene. Var Nelly rett og slett 2000-årenes LL Cool J? «Dilemma» var iallfall tiårets «I Need Love».

Les videre

1997-festivalen: Funkmaster Flex og annet snacks

I 1997 var det artig å kjøpe samleplater og filmmusikk med hiphop og r&b, ofte var platene bedre enn filmene. Ofte blei samleplatene gitt ut av Loud Records, og like ofte bidro 8Ball & MJG med det beste sporet.

Og lykke til med å finne disse hos strømmetjenestene.

Les videre

Bubba Sparxxx: Sterk bondeknøl

Siden bloggen var innom Paul Wall på torsdag, føles det naturlig å gå videre til Bubba Sparxxx.

Han slapp The Bubba Mathis EP på selskapet til Yelawolf i høst, men jeg er redd han aldri vil overgå de feiende flotte albumene Dark Days, Bright Nights (2001) og Deliverance (2003).

Les videre

Realismens kvelertak

«Keep it real» har vært hiphopens styrke og svakhet nærmest fra starten.

Og dette var vel første gang jeg selv begynte å tygge litt på dilemmaet, fra Klassekampen i november 1995.

Les videre

The Roots: Fortsatt verdens beste hiphopband?

Fredag 13. september gir The Roots ut sin nye plate, Wise Up Ghost, et samarbeid med selveste Elvis Costello.

Jeg har tidligere lagt ut mitt 1995-intervju med bandet, men her et knippe anmeldelser fra tiden da jeg syntes «verdens beste hiphopband» sto i fare for å forsvinne opp sin egen rumpe.

Les videre

Jeff Chang: Hiphops politiske historie

Som i 2011 arrangeres Rapvalg, dels en musikkonkurranse om å skrive raptekster om samfunnsrelaterte eller politiske temaer, og dels en bevisstgjøring av verdien av å stemme. Finalen holdes på Blå torsdag 29. august, og fram til da blir det «Rap og politikk spessial» hver mandag på bloggen.

Først går vi tilbake til begynnelsen. I boka Can’t Stop Won’t Stop forteller Jeff Chang hiphophistorien gjennom politiske briller, og tar livet av flere myter på veien.

Mer om politisk hiphop her , her og her. Neste mandag: Public Enemy.

Jam Master Jay: Farvel med en ekte b-boy

Alle snakker om 2Pac og The Notorious B.I.G., men i dag er det ti år siden Jam Master Jay fra Run-DMC ble skutt ned og drept i New York, 37 år gammel. Da skrev jeg denne saken.

Les også mitt intervju med DMC her.

Les videre

Soundtracks, dag 1: Hiphopens isbrytere

Cinemateket i Oslo viser en flott serie med hiphopfilmer i mars, og i den anledning blir det soundtrack-uke på bloggen. Jeg begynner med teksten jeg skrev for Cinemateket-serien – nå også med fotnotene som forsvant.

BEAT STREET

Les videre