Sommerens gjenhør med P. Diddy & The Bad Boy Family måtte selvfølgelig føre til noen nye runder med Child of the Ghetto, den mesterlige soloplata til G. Dep.
Dessverre var det ikke begynnelsen på noe stort, men på en nedtur som sendte G. Dep i fengsel for overlagt drap. Les gårsdagens post for den historien, her er min opprinnelige anmeldelse av plata.
Bonus: Anmeldelse av Bad Boys II: The Soundtrack.
Hva gir du meg? Jeg hadde ikke forventa at en Diddy-plate fra 2001 skulle bli sommerens soundtrack, men den siste uka har jeg knapt spilt annet enn The Saga Continues …
Den konkurrerer med Last Train to Paris (2010) i kampen om å være Diddys beste plate, men konteksten er like bemørk som plateomslaget. For dette er hiphopens svar på Eksorsisten, det henger en tydelig forbannelse over rapperne som bidro.
Er soundtrackplata i ferd med å dø, nå som vi ikke kjøper cd-plater mer? Uansett, hvor viktig var vel ikke hiphop-soundtracks for oss som kjøpte plater på 90-tallet?
Mye var vanskelig å få tak, cd-plater var dyrt, så soundtracks som Above the Rim, Judgment Night og Menace II Society ble en viktig kilde til nye låter og nye artister. Jeg oppdaga for eksempel 8Ball & MJG gjennom konsekvent sterke bidrag på samleplater. Så her er et stort knippe av mine anmeldelser, der påfallende mange av dem ble utgitt i 2003.
Øyvind Holen 