Jeg har anmeldt Ralf Königs Lucky Luke-hyllest i D2, et album som på norsk har fått den fiffige tittelen Bareback Mountain. Det er også plass til noen linjer om Sprint er død! og Undertaker 6: Salvaje.
Les anmeldelsene her.
Etter gårsdagens 2003-oppsummering er turen kommet til 2004, hvor den norske tegneserien fortsetter sin klassereise inn i bokhandlene – hjulpet fram av Pondus, Nemi og Olaf G.
2002-oppsummeringa finner du her.
Donald Duck & Co er nede i 35.000 i opplag (debutnummeret fra 1948 hadde 40.000 i opplag på grunn av papirrasjonering), tegneserien Amuletten troner på fem av de 15 plassene på bokhandlernes bestselgerlistene og Egmont har begynt å gi ut både DCs Earth One-serier og Fantomet-bladene fra 1964 på nytt.
Det er mye interessant med tegneseriemarkedet i 2017, og i den anledning vier jeg bloggen til årene jeg hadde mulighet til å oppsummere tegneserieåret i Bergens Tidende. Først ut: 2003.
[Oppsummeringa for 2002 har jeg lagt ut tidligere, den finner du her.]
Flashback: «Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne et like innholdsrikt og underholdende tegneserieår som 2006,» skreiv jeg i 2006.
Dette var siste gang jeg oppsummerte tegneserieåret i Bergens Tidende, men hvordan står det til i dag? Var 2006 starten på en trend eller en boble?
SMART KATT: Joann Sfar tilhører en ny generasjon franske serieskapere, som vi i 2006 endelig fikk på norsk.
Fra torsdag 12. til og med lørdag 14. juni er det igjen klart for Norwegian Wood i Frognerbadet i Oslo, med artister som Arcade Fire (bildet), Ane Brun, Kent og John Mayer på toppen av plakaten.
Jeg velger å markere festivalen med dette 2002-intervjuet med festivalsjef Jørgen Roll. Spennende, eller hva?
Fra 1966 til 1979 var Tempo flaggskipet for fransk-belgiske tegneserier i Norge. Nå vender noen av seriene tilbake i bokform.
Charlie A. Aabø fra Stavanger er utdannet ved Joe Kuberts tegneserieskole i USA, men han klarte ikke helt å sette tegneseriebransjen i fyr og flamme med serien om privatdetektiven Jon Pay.
Sprint er en av de store fransk/belgiske albumseriene, men i Norge har den alltid havna litt i skyggen av Asterix, Tintin og Lucky Luke. Her er mine anmeldelser fra de vinglete 2000-årene.
Sprint var for øvrig en av de vanskeligste albumseriene å holde øye med i mine 17 år som tegneserieanmelder. Forlaget behandlet ofte nye utgivelser som industrihemmeligheter.
Året før Asterix ble født skapte René Goscinny og Albert Uderzo indianeren Ompa-Pa. De fire albumene med ham i hovedrollen er verdt å spore opp.
«Parfymert søppel» var dommen da jeg først bind av bokserien som presenterte Illustrerte klassikere i stive permer.
Øyvind Holen 