Eamon fra Staten Island brakdebuterte med singelen «Fuck It (I Don’t Want You Back)» i 2003, men det kom ikke flere hits fra hans to album.
Tredjealbumet ble aldri gitt ut på grunn av plateselskapsdrama, men han truer med nytt albumslipp i år.
Og arven etter hans «ho-wop» er massiv, bare spør Chris Brown.
St. Louis-rapperne som fulgte i fotsporene til Nelly hadde evnen til å lage hits, men holdbarhetsdatoen var ikke like sterk.
Chingy brakdebuterte med «Right Thurr» i 2003, men har aldri klart å overgå den, selv om han fortsatt er aktiv.
Texas-rapperen Lil’ Flip har ikke vært relevant siden Lille Philip covret «Game Over (Flip)», men han gir seg ikke – og er nå aktuell med albumet El Jefe.
Men i 2004 var det stas med Flip! Her er min anmeldelse av U Gotta Feel Me. Og sjekk ut bølgen av Texas-plater som fulgte.
Sjekk også debuten, en gjenganger på lister over tidenes plateomslag innen hiphop.
Selv om karrieren ikke kan måle seg med Lil Wayne ligger Juvenile i 2015 fortsatt flere hakk foran Hot Boy$-kollegaene Turk (som er like aktiv) og B.G. (som i 2012 ble dømt til 14 års fengel).
Nå er han aktuell med mixtapen Mardi Gras 2, men jeg vil heller råde deg til å grave fram noen klassikere som 400 Degreez (1998) eller Project English (2001).
For han har vel ikke sluppet noe bra album siden Juve the Great (2003)? Her er min anmeldelse av Reality Check (2006).
I går la jeg ut mine anmeldelser av de viktige 2Pac-platene All Eyez On Me og The Don Killuminati: The 7 Day Theory. I dag er turen kommet til de mindre viktige, men jeg er villig til å diskutere om jeg var for streng med Better Dayz og for snill med Tupac Resurrection.
Ikke glem dagens gjesteforelesning om «Tupac og Norge» kl. 1015 i Sophus Bugges hus på Blindern,
I dag kan du lese mitt intervju med r&b-geniet The-Dream i D2.
Ikke hørt om ham? Da har du garantert hørt ham som låtskriveren Terius Nash, hjernen bak monsterhits som Justin Biebers «Baby» og Rihannas «Umbrella». Her kan du høre disse og fem andre låter, med bidrag fra folk som Nivea, Kanye West, Pusha T og R. Kelly.
Er soundtrackplata i ferd med å dø, nå som vi ikke kjøper cd-plater mer? Uansett, hvor viktig var vel ikke hiphop-soundtracks for oss som kjøpte plater på 90-tallet?
Mye var vanskelig å få tak, cd-plater var dyrt, så soundtracks som Above the Rim, Judgment Night og Menace II Society ble en viktig kilde til nye låter og nye artister. Jeg oppdaga for eksempel 8Ball & MJG gjennom konsekvent sterke bidrag på samleplater. Så her er et stort knippe av mine anmeldelser, der påfallende mange av dem ble utgitt i 2003.
Ludacris er hissig om dagen. Her går han til angrep på Drake og Big Sean, trolig ene og alene fordi de er så populære og Luda ikke liker stilen deres. Eller er det et desperat forsøk på å piske opp litt interesse rundt den halvlunkne Luda-mixtapen 1.21 Gigawatts?
Dette minner jo mest om de gode, gamle angrepene på de forferdelige poprapperne vi husker fra 20 år tilbake i tid. Men Luda kan raskt oppleve at denne salven vender tilbake som en bumerang, og at han blir sittende igjen som bitterfittan.
Samtidig: Field Mobs Shawn Jay angriper Ludacris over en Lex Luger-beat, og kaller ham en «Pussy Boy».
Onsdag 4. mai er det premiere på Fast and Furious Five. Jeg foretrekker fortsatt å bruke tid på soundtracket til 2 Fast 2 Furious.
Nate Dogg er død, bare 41 år gammel. Her er en liten påminner om hvor mange klassiske låter refrengmaskinen satte preg på. Som han selv sang: «Just give me a beat that’s bangin’ / I’ll bust til I’m deceased».
Øyvind Holen 
