Mine Smalltown Supersound-anmeldelser

Jeg har også anmeldt noen av Smalltown Supersounds 343 utgivelser opp gjennom åra. Her er de 25 jeg fant i arkivet.

Lørdag 11. august feirer selskapet sitt 25-årsjubileum på Øyafestivalen.

D2 fyller ti år: Tilbake til 1880-tallet

Min debut som D2-motejournalist: Om cowboymotens comeback:

Macho er tilbake i motebildet. Og cowboyer som Brad Pitt og Russell Crowe leder an.

D2 fredag 16. november, foto: Jørgen Gomnæs

Mira Craigs tiårsjubileum

Hvor blei det av markeringen for at det 10. januar 2016 var ti år siden Mira Craig debuterte med Mira Mira?

Nå trenger vi et comeback. Her er min anmeldelse av albumet (og The White Birch).

Ai Phoenix: Vakker uhygge

Den norske depperock/slowcore/postrock-uka på bloggen fortsetter med bergenserne i Ai Penis Ai Phoenix.

Øyafestivalen og oslobølgen

Onsdag 6. august er det duket for den første Øyafestivalen på Tøyen, etter opphold på Kalvøya og i Middelalderparken.

Da passer det bra å legge ut denne 2003-saken, der Øyafestivalens Claes Olsen slo et slag for en musikalsk oslobølge. Har vi ikke fått den nå?

Mer om Øya 99 og Øya 02.

Oversett artist 9: Monopot

Jeg har ikke gitt så mange norske album terningkast 6 gjennom karrieren, Turboneger, Mental Overdrive og Equicez er blant de få.

Men et gjenforent Monopot som annonserer at de skal framføre hele Something Is Like Nothing Was er ett av svært få «spille hele album»-konserter som ville ha vakt skikkelig begeistring hos meg. Noe for Den Norske Opera kanskje?

(Flere oversette artister finner du her, her, her, her, her, her, her og her.)

Drømmen om musikk-tv på NRK

I kveld kl. 2130 viser Studio 1 på NRK2 Karpe Diems historiske Spektrum-konsert.

Det er jo intet dårlig tilbud, men kjenner du likevel et savn av Lydverket eller lignende musikkjournalistiske tv-programmer?

Det er ingen ny følelse, for i 2001 skrev jeg om savnet av skikkelig dekning av populærmusikk på tv, skrevet for Faro Journalen. Dette var lenge før Lydverket var påtenkt, og hvem var redaktør for bransjebladet? Asbjørn Slettemark.

Asbjørn Slettemark, foto: Rashid Akrim, NRK P3

Last Train-boka: Mitt bonusspor

Det er skrevet for få bøker om norsk utelivshistorie, men rett før jul kom boka om den gamle rockehora i Universitetsgata, Last Train. Jeg har aldri vært i nærheten av å være stamgjest, men samtidig er det slett ikke umulig at jeg har vært innafor dørene hvert eneste år siden 1992 eller deromkring.

Jeg tilhører nok fraksjonen som foretrekker Last Train i dens skranglete indiepopklær framfor den hardere flammerockhabitten sjappa tok på seg midt på 90-tallet etter at åndsfeller som Rockall og Headache stengte dørene, men heldigvis har LT aldri vært særlig ekskluderende eller endringsvillig. Du veit hva du får, og kanskje viktigst – hva du ikke får, og det er nok hemmeligheten bak den langvarige suksessen.

Her er mitt personlige bonusspor til boka, mine to profesjonelle møter med rockepuben: En Natt&Dag-artikkel, i anledning de nominerte til årets utested 1993 (konkurrentene var blant andre Headon, Teddy’s Softbar og Cosmopolite), og en Aftenposten Aften-reportasje om romjulskonsertene i 2003.

Blårock med Mount Washington

Tromsøbandet Washington er tilbake som Mount Washington, og et selvtitulert album på det tyske kvalitetsselskapet Glitterhouse. Her er mine anmeldelser av deres første EP og andre album.

FOTO: MATTHIAS HEIDERICH

– India vil ha norsk rock

Fredag 7. oktober spiller det indiske metalbandet Undying Inc. på Blæst i Trondheim. Deretter tar bandet med seg norske Torch på turné i India. Da passer det bra å legge ut denne 2005-saken om den indiske rockescenen.