I dette nummeret har jeg intervjua Cerebus-filmskaper Oliver Simonsen, sydd sammen den store Mads Eriksen-saken basert på to intervjuer og børstet støv av et gammelt intervju med den ferske Angoulême-prisvinneren Julie Doucet.
Kristian Hellesund arrangerte en aldri så liten duell i bergensavisa Sydvesten torsdag 20. januar 2022: hva er landets beste tegneserieblad?
Finalen sto mellom Radio Gaga og Pondus, og sannelig bidrar jeg til at Pondus stikker av med seiren.
Hellesund skriver: «Pondus-bladet har de siste årene hatt en del tekster om norske tegneserier og tegneserieskapere av høy standard. Det er i hovedsak Øyvind Holen som har stått for dette. Denne gangen får vi en oversikt over hva som er på gang dette vårhalvåret av tegneserieutgivelser på norsk samt en nærmere presentasjon og analyse av enkelte av disse. Personlig synes jeg dette stoffet er mye mer interessant enn en firesiders tekst om rock i Radio Gaga-bladet.
Det er ingen tvil om at Pondus og Radio Gaga er de mest interessante norske tegneserieheftene for tiden, men akkurat nå er Pondus hakket foran blant de to. I årets første utgivelser kan begge heftene by på flere glimrende bidrag, men tungen på vektskålen denne gangen blir biseriene M og Tegnehanne sammen med Øyvind Holens tekst om vårhalvårets tegneserier i Pondus-bladet.»
Henda i været de som savner Mads Eriksen og stripeserien M.
Trønderen har ikke laget noen nye tegneserier siden 2014, og her er D2-intervjuet mitt fra høsten 2009, der han snakker om hvorfor det begynte å gå så trått med drømmejobben.
Høydepunktet i tegneserieåret 2005 var at mediet fikk innpass i «åpen klasse» i Brageprisen (Jason vant med La meg vise deg noe), men vi venter fortsatt på den årlige Brageprisen for tegneserier.
Sjekk også ut oppsummeringene av 2002, 2003 og 2004.
Denne er like aktuell i dag som da jeg skreiv den i 2005: De nye norske juleheftene danker ut de gamle traverne, men flere serieskapere faller for fristelsen av å hvile på sine laurbær. Mer om juleheftenes historie her.
«2002 vil bli husket som året da skillet mellom undergrunn og mainstream ble mer komplisert,» skreiv jeg for ti år siden.
I 2013 ser vi at giganten Egmont Serieforlaget nærmer seg et monopol innenfor et synkende heftemarked, mens tegneserieforlag som No Comprendo Press og Jippi Forlag møter økt konkurranse fra forlag som Cappelen, Gyldendal, Minuskel, Pelikanen og Magikon i kampen for å få tegneseriebøker inn i bokhandlere og innkjøpsordningen.