20 år siden Warlocks imponerte med andrealbumet Top Notch? Time is short and flies fast!
Godt mulig dette er første gang jeg skreiv om norsk hiphop. Sjekk også ut denne saken om debutalbumet Lyrical Marksmen, samt tidlige intervjuer med Helén Eriksen og Tommy Tee.
Amon Tobin representerte Brasil, mens DJ Vadim var russeren på Ninja Tune, født i St. Petersburg og oppvokst i London.
Jeg anmeldte aldri noen av hans tallrike U.S.S.R.-utgivelser, men her er to andre.
Sommeren 2015 ble DJ Derek meldt savnet, og 10. mars i år ble han funnet omkommet i Bristol.
Han ble 73 år gammel, og var blant mye annet et viktig forbilde for Massive Attack.
Jeg møtte ham på Notting Hill Arts Club i London i 2010, i forbindelse med denne D2-saken om dj-er som nekter å pensjonere seg. Nå valgte Derek å pensjonere seg med en spillejobb på samme sted nyttårsaften 2013, men vendte tilbake med en enkeltstående spillejobb i desember året etter.
HJERTE FOR SVART MUSIKK. – Jeg vil ha dyktighet, saksofoner og kjærlighet innerst fra sjelen i musikken min. Ikke sånn søppel som punk og Arctic Monkeys, sa DJ Derek i 2010.
Tirsdag 8. april opptrer en av reggaens største stemmer på Jæger. Nordmenn kjenner nok Horace Andy best som hyppig brukt Massive Attack-gjestevokalist, men har hatt en rik solokarriere gående siden slutten av 1960-årene.
Her er min anmeldelse av 2007s Livin’ It Up, samt noen eldre klassikerlåter.
Neneh Cherry er tilbake med Blank Project, hennes første soloalbum siden Man fra 1996.
Her er mitt store 2012-intervju i forbindelse med første skritt av comebacket, The Cherry Thing, samarbeidet med den svensk-norske jazzgruppa The Thing.
Supergrupper ender kjapt som trivelige, men kunstnerisk uinteressante prosjekter. Men ikke hvis du heter Mike Patton.
Søndag 1. september kan du oppleve Patton i spissen for Tomahawk på Rockefeller. Sjekk ut mitt 2003-intervju med mannen her, og les mine anmeldelser av Tomahawk, Fantõmas, Lovage og Peeping Tom under.
TOMAHAWK
Fredag 10. august (neste fredag) er det sannelig innrykk fra Jamaicas reggae-adel på Øyafestivalen: The Congos, Lee «Scratch» Perry og Max Romeo.
Det var på høy tid, og da passer det bra å legge ut denne saken om dub, plateselskapet Blood and Fire og The Congos jeg skreiv i Klassekampen i 1996. Avisa trykka også bildet jeg tok da jeg møtte selveste Roy «Ashanti» Johnson i Kingston samme år.
Mye skrives om det revolusjonerende musikkåret 1991, ett år som utvilsomt ga oss mange geniale plater. Men koker hele den alternative musikkrevolusjonen – med grunge og gangstarap i spissen – bare ned til noe så kjedelig som en endring i innrapporteringsrutinene til den amerikanske albumlista?
Efil4zaggin av N.W.A., et av de første albumene som toppet Billboard-lista etter omlegginga i mai i 1991.
Maxinquaye (1995) er Tricky-plata alle må i samlinga. Her er en av flere Tricky-plater du absolutt ikke trenger. Søndag 8. mai spiller «triphopgudfaren» på Rockefeller.
Øyvind Holen 