Max Andersson og Mats Jonsson vender tilbake med to svært ambisiøse tegneserieromaner.
Stikkord: Max Andersson
Jeg anbefaler et knippe spanske og svenske tegneserier i dagens D2, av Paco Roca, Joan Cornellá, Santiago García og Javier Olivares, samt Max Andersson og Mats Jonsson.
Egentlig var de tenkt som julegavetips, men det var så mange gode norske utgivelser i fjor at de utenlandske måtte vente til nå.
Spanjolene finner du her, mens svenskene er her.
The Ladies-in-Waiting.
Det er mye snakk om gullaldre når man snakker om norske tegneserier. Dette skrev jeg om tematikken i Morgenbladet i 2003.
Er ting i endring?
Kristopher Schau ga ut 2017s første album da The Dogs slapp Death by Drowning 2. januar, og han er også aktuell med podkasten Kompasset, sammen med Asbjørn Slettemark..
I den anledning har jeg gravd fram Schaus 1999-deltagelse i den kortlivde TEGN-spalta «På nattbordet», et tegneserievennlig svar til DN-traveren med samme navn.
Og sjekk ut The Dogs-albumet nederst i saken.
Det er uvisst om Schau har andre lesevaner i dag, men han har både skrevet tegneserie og bøker siden den gang. Mer om Schau her.
Raptus-festivalen runder 20 år i år, og årets utgave arrangeres i Bergen 16.-18. september.
Her er en BT-sak jeg skrev om Raptus og SeriNord for 19 år siden, der Arild Midthun utfordret Bergen kommune til å satse mer på tegneserier.
Før Jason erobret verden, var det svenske Max Andersson som var den mest internasjonalt mest kjente innen nordiske undergrunnstegneserier. Mye takket være mesterverket Pixy.
Som i fjor og året før der igjen: Det blir julekalender med tegneserietips på bloggen. Jeg begynner med mine 1999-lister til TEGN-kåringen «Tidenes beste tegneserie».
Waldemar Hepstein: Ekte undergrunn
No Comprendo Press spessial, dag 6: Waldemar Hepstein har vært medlem av Jokke & Valentinerne og redaktør for Fidus, Norsk Mad og Pyton. Men vi måtte vente helt til 2003 for albumdebuten Snork.