Magnus Tingsek ga nylig ut sitt sjette album, Amygdala. Jeg blei ikke så veldig imponert da han slo gjennom med andreplata World of Its Own i 2006.
Stikkord: Maxwell
Kategorier
En jukeboks i lommen
Siden jeg alt er på bransjekjøret med gamle påstander om albumets død og gratisplater, og siden Wimp er i ferd med å bli Tidal: Min 2009-sak, da strømming inntok mobiltelefonen.
Etter gårsdagens Van Hunt-post: Hvor blei det av Detroit-sangeren Dwele?
Svar: Dwele forsvant aldri, selv om han ble droppa av Virgin. Han har gitt ut tre indie-album, som alle har kommet seg inn på Topp 10 på Billboards r&b-liste, sist 2012s Greater Than One, samt gjort låter med både Kanye West, DJ Quik og Big Sean.
En oppfølger til gårsdagens D’Angelo-post: Mine anmeldelser av debutplatene til Erykah Badu og Maxwell i Klassekampen. Bonus: Tony! Toni! Toné! og Adriana Evans.
Pressebildet som forsvant: I 1997 hadde plateselskapet Universal ett – 1 – papirbilde av Erykah Badu. Jeg fikk låne det, mot at jeg dyrt og hellig lovet å levere det tilbake. Men desken i Klassekampen klarte såklart å rote det bort. Slik var det da!
I kveld skal jeg forhåpentligvis på min første D’Angelo-konsert (nei, jeg var ikke på Quart i 2000). I den anledning har jeg spadd opp min Klassekampen-anmeldelse av 1995-debuten Brown Sugar, som jeg den gang karakteriserte som svært lovende – om enn litt kjedelig.
Voodoo er jo mesterverket, men det var Brown Sugar som virkelig satte fart i bølgen av retrosoul, eller neosoul, midt på 90-tallet. For meg var den en «slow grower», som hadde vokst seg langt større da jeg seinere anmeldte debutplatene til Maxwell og Erykah Badu (legger ut de i morra). Les mer om bakgrunnen for amneldelsen over på Jubel.
Fun fact: D’Angelo ble anmeldt sammen med platene til L.V. og Raw Stylus. Hvem husker dem i dag?
2009 var året da yngre krefter dyttet r&b-adelen ned fra sine troner. The-Dream, Ryan Leslie og Chrisette Michelle er de nye stjernene, mens Alicia Keys, R. Kelly og Mary J. Blige fortsatt holder koken og Maxwell og Whitney Houston gjorde comeback.
Øyvind Holen 