Tv-dokumentaren Punkz var en fin oppsummering av den norske punkhistorien, men noen huller var det. Hvor var kristenpunken for eksempel?
Sommeren 2002 besøkte jeg DP-festivalen på Motangen i Blaker, og skrev saken «Rock, kärlek og Jesus».
Torsdag 10. juli er det 30 år siden norgespremieren på Beat Street. Filmen var spydspissen i den første norske hiphopbølgen.
Denne kronikken sto opprinnelig på trykk i Dagbladet 10. juli 2014, i forkant av utgivelsen av boka Hiphop-hoder.
Torsdag 29. november er et nytt nummer av det feiende flotte musikkmagasinet Eno i kioskene, og jeg bidrar med to saker: Et essay om Opaques Gourmet Garbage, en sterk kandidat til tittelen «tidenes beste norske hiphop-album». Eno-kollega André Løyning har også fått den mediesky rapperen i tale, i et av de første Opaque-intervjuene siden undertegnede snakket med ham helt tilbake i 2001.
Ikke nok med det: Jeg har også intervjuet Geoff Barrow, ikke om Portishead, men den fascinerende musikken han skrev til Judge Dredd, men som ulykkeligvis ikke ble brukt i filmen. Retrofuturisme av ypperste slag.
I kveld feirer Eno to år og ti numre på Blå, og da passer det å minne om denne spådommen fra arkivet.
Opaques Gourmet Garbage (2001) er på min topp 5-liste over tidenes beste norske hiphopalbum, og når Furuset-rapperen endelig stikker hodet fram igjen, står gjesteverset på Jesse Jones‘ «Fra blokk til blokk» igjen som et av høydepunktene på 12 blokker og 1 vei inn.
Mens vi venter på mer fra «Mae» og Loudmouf Choir, her er mitt 2001-intervju. Ikke glem: Det nytter ikke å komme å være kjekkas på Furuset Senter!
Da Kanye West debuterte med The College Dropout representerte albumet det endelige bryllupet mellom hiphop og soul, etter at sjangrene hadde beinflørtet i 15 år. Det gjør det til 00-tallets femte beste «urbane» album.
Den legendariske pizzafyllrappen har dukket opp på Youtube. Men kan du historien bak, og vet du hvordan reklamen forpestet tilværelsen for trønderrapperen Ståle Stiil?
Øyvind Holen 