Selv om tegneserier om soldater står sterkt i Norge, som Billy og Nr. 91 Stomperud, er det ikke så mange norske tegneserier som har berørt andre verdenskrig. De små heftene i serier som Kamp-serien, På vingene og Sabotør 05 er nok fortsatt det folk flest tenker på når det gjelder «krigsserier».
Jeg snakket om blant annet dette i podcasten David Skaufjord forklarer alt, som ble spilt inn i anledning lanseringa av Sabotør – og som blir tilgjengelig på nett i løpet av dagen.
Det er mye snakk om gullaldre når man snakker om norske tegneserier. Dette skrev jeg om tematikken i Morgenbladet i 2003.
Er ting i endring?
Skal du gi julegave til meg, har No Comprendo Press levert kandidater i 25 år. I år ønsker jeg meg Bendik Kaltenborns Tegning, form og farge og Anna Fiskes Trær jeg har møtt.
Denne saken skreiv jeg i anledning tiårsjubileet i 2002 – director’s cut-utgaven finner du her.
Tegneseriene har «stø kurs mot muldets mørke på kulturuttrykkenes kirkegård», slo Aftenpostens Joacim Lund fast på søndag.
Og joda, de tradisjonelle tegneserieheftene selger stadig mindre. Månedsheftet Sølvpilen, som er Lunds kroneksempel, forsvant faktisk fra bladhyllene alt i 1991.
Men det er godt gjort å skrive en kommentar om tegneserier i 2014 uten å nevne at samtidig som de forsvinner fra matbutikken har de banet seg vei inn i litteraturens verden, til toppen av bokbransjens bestselgerlister (Pondus) og litterære priser (Brageprisen i sakprosa til Munch). Og i USA går det heller ikke så verst.
La oss heller ikke glemme at to av 2014s tre største tegneseriehefter er norske, Pondus med 62.000 i opplag og nykommeren Lunch med 40.000. Ikke helt klar for kirkegården de heller.
Men det er riktig at tegneseriehefter ikke lenger er blant barn og ungdoms foretrukne massemedier, men den tendensen har vært tydelig i rundt 25 år nå. Derfor, en reprise på denne saken jeg skrev for VG i 1996. Og les for all del Ronny Kjelsbergs bloggpost om «Den store tegneseriedøden 1988-1993».
Norge mistet en av sine beste tegneserieskapere da Tor Bomann-Larsen meldte overgang til biografier. Her er min anmeldelse av hans kunstneriske gjennombrudd. Mer her.
No Comprendo Press Spessial, dag 2: Jeg skrev denne saken for TEGN i anledning forlagets tiårsjubileum i 2002, før forlaget begynte å flørte med billedkunstnere som Pushwagner, Olaf Gulbransson og Vanessa Baird.
Det startet med to kompiser som digget Elvis Costello, og ble en bemerkelsesverdig norsk tegneseriesuksess.
[edit: Kveldens arrangement er avlyst. Halve panelet sitter fast på diverse flyplasser. Vi kommer tilbake når støvet har lagt seg.] I kveld kl. 1830 stiller jeg nok en gang i panelet på nyskapningen Seriemord på Mono. Terje Thorsen er dessverre forhindret, men Flu Hartberg, Harald Fossberg og Erle Marie Sørheim bidrar til kveldens tegneserieprat.
Øyvinds julekalender, 24 tegneserietips på 24 dager. Del 23: I 2003 kåret jeg tidenes norske tegneserieutgivelser for Larsons gale verden. Dette er de ti beste norske tegneseriene som var å få i vanlig salg den gang. Stripeserier ble ikke tatt med i vurderingen.
Øyvinds julekalender, 24 tegneserietips på 24 dager. Del 11: Husker du Fidus? Tegneserieantologien til Knut Nærum, Christopher Nielsen, Steffen Kverneland, Lars Fiske med flere kom ut med ti numre på 1990-tallet.
Øyvind Holen 