Texas-rapperen Paul Wall hadde et travelt 2016, med hele to albumslipp: Soloplata The Houston Oiler og Baby Bash-samarbeidet The Legalizers: Legalize or Die, Vol. 1.
Så hvorfor ikke starte 2017 med å finne fram det klassiske gjennombruddsalbumet The Peoples Champ?
Sjekk også ut D2-saken fra 2007, der Paul Wall stakk av med coveret.
FOTO: SIMON SKREDDERNES
Rappere gir seg aldri.
Papoose var det heiteste navnet i New York i noen måneder i 2005, men på tross av en millionkontrakt med Jive kom ikke debutalbumet The Nacirema Dream ut før i 2013.
Nylig slapp han andrealbumet You Can’t Stop Destiny i stillhet, jeg skreiv denne anmeldelsen da spenningen fortsatt var på topp.
Selv om karrieren ikke kan måle seg med Lil Wayne ligger Juvenile i 2015 fortsatt flere hakk foran Hot Boy$-kollegaene Turk (som er like aktiv) og B.G. (som i 2012 ble dømt til 14 års fengel).
Nå er han aktuell med mixtapen Mardi Gras 2, men jeg vil heller råde deg til å grave fram noen klassikere som 400 Degreez (1998) eller Project English (2001).
For han har vel ikke sluppet noe bra album siden Juve the Great (2003)? Her er min anmeldelse av Reality Check (2006).
Bergensrapperen Black har med Crazy Love (Special Edition: Screwed) laget Norges første screwed & chopped-album, etter at Oral Bee ble den første norske rapperen som ble utsatt for behandlingen på Baby Bash’ Tha Smokin’ Nephew i 2004. Men hva er egentlig screwed & chopped, og hvordan kan en død hostesaftmisbruker fra Houston prege de amerikanske hitlistene?
Glem Asgeir og Totò Riina, i år er det Houston-rapperen Slim Thug som vil være «boss of all bosses». Etter lang ventetid er endelig den offisielle oppfølgeren til 2005s Already Platinum her.
Øyvind Holen 