I 1997 var det artig å kjøpe samleplater og filmmusikk med hiphop og r&b, ofte var platene bedre enn filmene. Ofte blei samleplatene gitt ut av Loud Records, og like ofte bidro 8Ball & MJG med det beste sporet.
Og lykke til med å finne disse hos strømmetjenestene.
1997 var året DJ Muggs viste at han klarte seg fint (nesten) uten B-Real og Sen Dog i Cypress Hill. Men han klarte vel aldri helt å følge opp?
20 år siden Warlocks imponerte med andrealbumet Top Notch? Time is short and flies fast!
Godt mulig dette er første gang jeg skreiv om norsk hiphop. Sjekk også ut denne saken om debutalbumet Lyrical Marksmen, samt tidlige intervjuer med Helén Eriksen og Tommy Tee.
Hvor mange gangstarappere har dissa seg selv? N.O.R.E. gjorde det på God’s Favorite, nå er han tilbake med Drunk Uncle – hans sjuende soloalbum.
Eller er det en mixtape?
Onsdag 25. juni kommer Prodigy og Havoc i Mobb Deep til et utsolgt Parkteatret. Deres The Infamous (1995) og Hell On Earth (1996) er pensum for hiphopfans, men her mine anmeldelser av Infamy og Amerikaz Nightmare.
I går la jeg ut mine anmeldelser av de viktige 2Pac-platene All Eyez On Me og The Don Killuminati: The 7 Day Theory. I dag er turen kommet til de mindre viktige, men jeg er villig til å diskutere om jeg var for streng med Better Dayz og for snill med Tupac Resurrection.
Ikke glem dagens gjesteforelesning om «Tupac og Norge» kl. 1015 i Sophus Bugges hus på Blindern,
Torsdag 20. september kl. 1015 holder jeg gjesteforelesningen «Tupac og Norge» i kulturhistorie på Blindern, og da passer det bra å legge ut alle mine 2Pac-anmeldelser i to porsjoner. Først ut: Klassekampen-anmeldelser av All Eyez On Me og The Don Killuminati.
I går ble det klart at Norsk kulturråd kjøper inn Drabant til alle norske bibliotekter, i det som faktisk var tidenes første pulje i den nye innkjøpsordningen for norske tegneserier.
Da passer det jo bra at jeg og Mikael Noguchi akkurat har satt i gang den lange veien fram mot Drabant 2. Her er en smakebit. Camilla blir med videre.
ILLUSTRASJON: MIKAEL NOGUCHI
Er soundtrackplata i ferd med å dø, nå som vi ikke kjøper cd-plater mer? Uansett, hvor viktig var vel ikke hiphop-soundtracks for oss som kjøpte plater på 90-tallet?
Mye var vanskelig å få tak, cd-plater var dyrt, så soundtracks som Above the Rim, Judgment Night og Menace II Society ble en viktig kilde til nye låter og nye artister. Jeg oppdaga for eksempel 8Ball & MJG gjennom konsekvent sterke bidrag på samleplater. Så her er et stort knippe av mine anmeldelser, der påfallende mange av dem ble utgitt i 2003.
Øyvind Holen 