Boston-rapperen Termanalogy ga nylig ut sitt fjerde studioalbum, More Politics, en oppfølger til 2006-debuten Politics as Usual. I tillegg har han gitt ut seks samarbeidsplater, fire EP-er og minst 17 mixtapes.
Med Donald Trump i Det hvite hus kan kanskje den politiske hiphopen få et løft, her er uansett min eneste anmeldelse av karen.
Alle disse godplatene kom ut i 1996: DJ Shadows Endtroducing …, Ghostface Killahs Ironman, Jeru the Damajas Wrath of the Math og M.O.P.s Firing Squad.
Jeg anmeldte alle i samme slengen i Klassekampen, på et tidspunkt hvor jeg nok var nysgjerrig på å høre mer av RZA og DJ Premier uten rappere.
Og i lengden var det Ghostface som vant duellen. Hørte nok også mer på M.O.P. enn DJ Shadow når sant skal sies.
– Shit, vi er på Rockefeller ass!
Alle – bortsett fra Magdi og Chirag selv – husker utbruddet fra Karpe Diem da de slapp til på Rockefeller-scenen med noen låter på Norwegian Hood 20. desember 2001.
I morgen kan du lese hiphopduoens historie i D2, her følger forhåndssaken min fra Aftenposten Aften. Les også min anmeldelse av den første plata Chirag rappet på.
Som vanlig: Jeg anbefaler tegneserier fram til julaften. I dag: Tegneserieromanen Brownsville.
Mitt beste tips til julegave til den tegneserieinteresserte, eller den du skulle ønske var mer interessert i tegneserier, er selvsagt min egen Tegneserienes historie. Bla i den her.
Sommerens gjenhør med P. Diddy & The Bad Boy Family måtte selvfølgelig føre til noen nye runder med Child of the Ghetto, den mesterlige soloplata til G. Dep.
Dessverre var det ikke begynnelsen på noe stort, men på en nedtur som sendte G. Dep i fengsel for overlagt drap. Les gårsdagens post for den historien, her er min opprinnelige anmeldelse av plata.
Bonus: Anmeldelse av Bad Boys II: The Soundtrack.
Torsdag 28. november gir Tommy Tee ut sitt tredje soloalbum, Musikk ække viktig, og denne gangen rapper produsenten på så og si alle låtene selv. Her er mitt Rocky-intervju fra 2007, da vi venta på andrealbumet Studio Time.
Du kan lese mer om Tommy her og her, eller i Hiphop-hoder.
«Rap og politikk spessial», uke 6: For drøye ti år siden ble gangstarap for første gang utpekt som syndebukk i den norske samfunnsdebatten. Det ble ikke siste gang. Dette skreiv jeg i 2001.
Mer om politisk hiphop her , her og her. Neste uke: «Looptroop og svensk politikk».
Brad Jordan, alias gangstarapperen Scarface, er vant til å bli utpekt som syndebukk. Men han hadde neppe ventet å bli beskyldt for økt ungdomsvold i Norge.
Er soundtrackplata i ferd med å dø, nå som vi ikke kjøper cd-plater mer? Uansett, hvor viktig var vel ikke hiphop-soundtracks for oss som kjøpte plater på 90-tallet?
Mye var vanskelig å få tak, cd-plater var dyrt, så soundtracks som Above the Rim, Judgment Night og Menace II Society ble en viktig kilde til nye låter og nye artister. Jeg oppdaga for eksempel 8Ball & MJG gjennom konsekvent sterke bidrag på samleplater. Så her er et stort knippe av mine anmeldelser, der påfallende mange av dem ble utgitt i 2003.
Øyvind Holen 