Ordfattige rappere ftw

Jeg slår et slag for ordfattige rappere i dagens D2, siden jeg i fjor har hørt langt mer på artister med det minste ordforrådet, nye navn som Youngboy Never Broke Again og Lil Baby.

Og er ikke disse forskjellene egentlig er resultat av at dagens artister skriver låter på en helt annen måte enn gamle raphelter som Nas, Aesop Rock og Wu-Tang Clan?

Ord

Les videre

D2 for ti år siden: Kulturcrack

Denne saken om crack og popkultur var jeg ganske godt fornøyd med, men jeg forsøkte samtidig å gape over veldig mye.

Jeg intervjua sosiologen Sudhir Venkatesh (filmatiseringa av boka Gang Leader for a Day er dessverre fortsatt i Limbo), gangstrapforskeren Eithne Quinn og krimforfatteren Dennis Lehane. Les hele intervjuet med sistnevnte her.

Les videre

My e-mail interview with Mr. Lif

Boston-rapperen Mr. Lif er tilbake med albumet Resilient, et samarbeid med brassbandet (!) Brass Menažeri fra Oakland.

I den anledning: Mitt epost-intervju fra 2002.

Les selve saken her. Mer politisk hiphop her.

Les videre

50 Cent oppsummerer

50 Cent har gitt ut en god, gammeldags samleplate. Det er gått hele 14 år siden albumdebuten, og du husker vel hvilken innertier Get Rich or Die Tryin’ var?

Les videre

Loretta Lynn: Tilbake til røttene

Loretta Lynn er i dag tilbake med Full Circle, hennes første album siden 2004s Van Lear Rose.

Jeg anmeldte albumet, laget i samarbeid med Jack White, og følte det var naturlig å koble det med tiårsjubileumsutgaven av Nas’ Illmatic.

Det gikk i alle fall bedre enn denne legendariske anmeldelsen fra Fredriksstad Blad.

Flere damer med cowboyhatt her.

Les videre

Papoose: Evig sulten

Rappere gir seg aldri.

Papoose var det heiteste navnet i New York i noen måneder i 2005, men på tross av en millionkontrakt med Jive kom ikke debutalbumet The Nacirema Dream ut før i 2013.

Nylig slapp han andrealbumet You Can’t Stop Destiny i stillhet, jeg skreiv denne anmeldelsen da spenningen fortsatt var på topp.

Les videre

Dr. Dre: Geni i sneglefart

Tro det eller ei, men Dr. Dre er her med sitt tredje (og siste?) soloalbum, Compton, bare 16 år etter 2001. Jeg feirer med å minne om denne velsmakende, men tynne samleplata.

Les videre