Jeg slår et slag for ordfattige rappere i dagens D2, siden jeg i fjor har hørt langt mer på artister med det minste ordforrådet, nye navn som Youngboy Never Broke Again og Lil Baby.
Og er ikke disse forskjellene egentlig er resultat av at dagens artister skriver låter på en helt annen måte enn gamle raphelter som Nas, Aesop Rock og Wu-Tang Clan?
Denne saken om crack og popkultur var jeg ganske godt fornøyd med, men jeg forsøkte samtidig å gape over veldig mye.
Jeg intervjua sosiologen Sudhir Venkatesh (filmatiseringa av boka Gang Leader for a Day er dessverre fortsatt i Limbo), gangstrapforskeren Eithne Quinn og krimforfatteren Dennis Lehane. Les hele intervjuet med sistnevnte her.
Boston-rapperen Mr. Lif er tilbake med albumet Resilient, et samarbeid med brassbandet (!) Brass Menažeri fra Oakland.
I den anledning: Mitt epost-intervju fra 2002.
Les selve saken her. Mer politisk hiphop her.
50 Cent har gitt ut en god, gammeldags samleplate. Det er gått hele 14 år siden albumdebuten, og du husker vel hvilken innertier Get Rich or Die Tryin’ var?
Loretta Lynn er i dag tilbake med Full Circle, hennes første album siden 2004s Van Lear Rose.
Jeg anmeldte albumet, laget i samarbeid med Jack White, og følte det var naturlig å koble det med tiårsjubileumsutgaven av Nas’ Illmatic.
Det gikk i alle fall bedre enn denne legendariske anmeldelsen fra Fredriksstad Blad.
Flere damer med cowboyhatt her.
Rappere gir seg aldri.
Papoose var det heiteste navnet i New York i noen måneder i 2005, men på tross av en millionkontrakt med Jive kom ikke debutalbumet The Nacirema Dream ut før i 2013.
Nylig slapp han andrealbumet You Can’t Stop Destiny i stillhet, jeg skreiv denne anmeldelsen da spenningen fortsatt var på topp.
Tro det eller ei, men Dr. Dre er her med sitt tredje (og siste?) soloalbum, Compton, bare 16 år etter 2001. Jeg feirer med å minne om denne velsmakende, men tynne samleplata.
Onsdag 25. juni kommer Prodigy og Havoc i Mobb Deep til et utsolgt Parkteatret. Deres The Infamous (1995) og Hell On Earth (1996) er pensum for hiphopfans, men her mine anmeldelser av Infamy og Amerikaz Nightmare.
Tirsdag 15. oktober slipper Devin the Dude sitt åttende soloalbum, One For The Road, båret fram av den «norske» singelen «Probably Should Have» (produsert av Souldrop). Hør hele albumet her.
Her er min anmeldelse av gjennombruddet Just Tryin’ Ta Live, etter flere år i grupper som Oddsquad og Facemob.
Den skotsk-kinesiske singer/songwriteren KT Tunstall er tilbake med sitt fjerde album, Invisible Empire // Crescent Moon. Her er min anmeldelse av hennes 2004-debut.
