Jeg skriver om tre krimromaner i Dagens Næringsliv i dag: Paula Hawkins’ Langsom ild, Svanesang av Nikolaj Frobenius og fjerde bok i Heine T. Bakkeids Aske-serie: St. Avenger.
Les saken på papir eller nett.
«Punkroman er ein nyskaping,» hevdet Klassekampen i avisas intervju med Frode Grytten, som altså har skrevet romanen Brenn huset ned om The Clash.
Men dette stemmer jo ikke. Jeg har jo selv lest Sverre Knudsens Sukkersug, Nikolaj Frobenius’ Teori og praksis og Sturla Brustads Anarchy in Åmot, alle tre romaner som handler om kompiser som spiller i punkband rundt 1980. Brynjar Aa ble også nevnt.
Dette sier kanskje litt om korttidshukommelsen i det litterære Norge, men her er uansett min 2007-anmeldelse av Anarchy in Åmot. Mer om musikkbøker her.
«Klassekamp, sameopprør og flyktningeskjebner. Står norsk film foran en politisk renessanse?» skrev jeg i 2006, der blant annet den unge, lovende regissøren Hisham Zaman ble intervjuet.
Tirsdag 15. januar får endelig Zamans spillefilmdebut, Før snøen faller, premiere på Tromsø filmfestival. Innfrir Zaman forventningene? Senere i år kommer langfilm nummer to, Brev til kongen.
– De miljøene og personene jeg har lyst til å lage film om, har til nå bare hatt statistroller i norske filmer, og da bare som gangstere eller vaskehjelper, sa Zaman i 2006. Les om hans prisbelønte kortfilm Bawke her.
Norsk film vil framover preges av en ny generasjon filmskapere som vil ting annerledes, mener den norsk-kurdiske regissøren Hisham Zaman.
Fantastisk Litteratur Spessial, dag 7: Etter Tom Egelands to grøssere, var neste nordmann ut i horrorsjangeren Tore Aurstad. Han debuterte med Trolltungen i 1998, og jeg intervjuet ham for Osloposten.
I dag skal jeg på teater for første gang siden jeg så Christopher Nielsens ypperlige Verdiløse menn. Og ja, det er selvsagt samme manns Hustyrannen som står for tur. I den anledning legger jeg ut min Nielsen-sak fra 2006, skrevet i anledning langfilmen Slipp Jimmy fri.
Øyvind Holen 