I dag ble jeg klar over at denne eksisterer på internettet: Prosalong-arrangementet «Er tegneserier sakprosa?» fra 2016.
Jeg diskuterte med Espen Holtestaul fra No Comprendo Press, Lene Ask, kritiker Walter Wehus og ordstyrer Ingrid Flognfeldt Brubaker fra Empirix,
Serienett skrev rapport og hele seansen ligger altså på Youtube.
Det er mye snakk om gullaldre når man snakker om norske tegneserier. Dette skrev jeg om tematikken i Morgenbladet i 2003.
Er ting i endring?
Apropos ønskeliste: Jippi Forlag har siden starten i 1997 gitt ut over 160 hefter og bøker med tegneserier.
I år ønsker jeg meg Nedzus lykter av Rui Tenreiro til jul, mens Ida Eva Neverdahls I’m a girl it’s fantastic også bør stå på din…
Dette er den aller første saken som sto på trykk om Jippi i norske aviser.
Skal du gi julegave til meg, har No Comprendo Press levert kandidater i 25 år. I år ønsker jeg meg Bendik Kaltenborns Tegning, form og farge og Anna Fiskes Trær jeg har møtt.
Denne saken skreiv jeg i anledning tiårsjubileet i 2002 – director’s cut-utgaven finner du her.
Hva er satire? Er det å tegne svensk-iranske politikere som apekatter, eller er det å tegne seg selv om satiretegner som tegner fargede mennesker som apekatter i 1930-årenes Paris?
Forlaget Überpress er her igjen, denne gang med antologien Überapokalypse, som lanseres på Litteraturhuset i Bergen lørdag 19. september kl. 13.
Da passer det å legge ut hele intervjuet mitt med forlagssjef Are Edvardsen. Kortversjonen finner du her.
«Bibliotekarer bør anmelde utgivelsene som avisredaksjonene overser,» sa bibliotekar Ingela Nøding til NRK etter at to litteraturprisvinnere ikke ble anmeldt i tradisjonelle medier.
Tegneserieanmeldelsene er, som vanlig, også under press. Derfor har jeg gravd fram mitt 2002-forsvar for tegneseriestoff i Bergens Tidende, etter at bilaget Tid & sted ble nedlagt.
Det ble heldigvis tatt til følge, og fortsatt er Bergens Tidende – nå med etterfølger Walter Wehus – den eneste avisa i Norge som anmelder tegneserier på ukentlig basis. [Edit: Lyderhorn, en avis for Laksevåg og Bergen vest, har også ukentlig tegneseriestoff. Mens Morgenbladet har stoff fra både Morten Harper og Aksel Kielland.]
Han ser ut som Tintins harry storebror, men oppfører seg som Dølle Døck i Pyton: Nederlands Cowboy Henk er nå ute på norsk.
«2002 vil bli husket som året da skillet mellom undergrunn og mainstream ble mer komplisert,» skreiv jeg for ti år siden.
I 2013 ser vi at giganten Egmont Serieforlaget nærmer seg et monopol innenfor et synkende heftemarked, mens tegneserieforlag som No Comprendo Press og Jippi Forlag møter økt konkurranse fra forlag som Cappelen, Gyldendal, Minuskel, Pelikanen og Magikon i kampen for å få tegneseriebøker inn i bokhandlere og innkjøpsordningen.
Slik var sitasjonen i 2002:
Hvor mange norske tegneserier rettet mot de minste barna finnes i vrimmelen av plastinnpakkede prinsesse- og Donald-blader i butikkenes bladhyller?
