Straight into Hollywood: The Get Down, Straight Outta Compton og Empire

Fredag 7. april avduker Netflix andre sesong av tv-serien The Get Down [Edit: Det var visst andre del av første sesong].

Jeg skreiv denne teksten om hiphopifiseringen av Hollywood i forkant av første sesong.

Les videre

Da Ol’ Dirty Bastard hylla Phil Collins

I morgen kan du lese mitt intervju med Phil Collins i D2, men ble den kunstneriske renvaskingen av karrieren hans innledet med denne stjernespekkede r&b- og hiphophyllesten fra 2003?

Uansett, den gang foretrakk jeg Collins’ egne låter framfor disse coverlåtene. Var jeg for streng?

Les videre

The Roots: Fortsatt verdens beste hiphopband?

Fredag 13. september gir The Roots ut sin nye plate, Wise Up Ghost, et samarbeid med selveste Elvis Costello.

Jeg har tidligere lagt ut mitt 1995-intervju med bandet, men her et knippe anmeldelser fra tiden da jeg syntes «verdens beste hiphopband» sto i fare for å forsvinne opp sin egen rumpe.

Les videre

The Neptunes og N*E*R*D: Særpreg fra samlebåndet

Får karrieren til Pharrell Williams et oppsving som følge av suksessen med Daft Punk-låta «Get Lucky»?

Jeg vil uansett benytte anledninga til å mimre om de tidlige bedriftene til produsentduoen The Neptunes, den sjangerknusende gruppa N*E*R*D, samt den ikke like spennende solokarrieren.

Du kan sjekke ut denne miksen mens du leser.

Les videre

Onyx: Fra aggresjon til desperasjon

I kveld spiller Onyx – bandet som mer enn noen andre innførte poging i hiphop – i Kristiansund. Lørdag i Bergen, og på søndag kommer turen til Oslo og John Dee. Her er mine to anmeldelser, av det undervurderte andrealbumet All We Got Iz Us og mageplasket Triggernometry.


Les videre

Ol’ Dirty Bastards etterlatenskaper

De to offisielle studioalbumene til Ol’ Dirty Bastard cruiset inn på Jubel.fms Topp 24-liste. Her er mine anmeldelser av etterlatenskapene.

Les videre

Ghostface Killah Topp 8

Ghostface Killah, for en mann! The Big Doe Rehab og More Fish ble de eneste soloskivene som ikke kom seg inn på Jubels Topp 24-liste, og i tillegg spiller han en viktig rolle på flere andre Wu-Tang-skiver. Her er spinoffkåringa Ghostface Killahs åtte beste plater, parret med mine terningkast 5-anmeldelser.

Les videre

Wu-Tang Clan: Stjeler fra kulturens søppelbøtte

Året var 1997, Wu-Tang Forever gikk rett inn på sjetteplass på VG-lista og et fulltallig Wu-Tang Clan skulle spille på Kalvøya. Da rydda Klassekampen to sider til denne saken.

Jeg var selv på plass på Roskilde for å se gjengen, men etter konserten på Hultsfredfestivalen ble både Roskilde- og Kalvøyakonserten avlyst. Jeg har sett Raekwon, Ghostface og GZA/Genius live, men aldri klanen samlet [Edit: Jeg så dem på Primavera-festivalen i 2013, men uten Method Man, Raekwon og Cappadonna].

Les videre

It’s the Wu!

Iron Flag karret seg inn på 18. plass på Jubel.fms topp 24-liste over tidenes Wu-Tang-relaterte anmeldelser. Her er min anmeldelse av den, samt noe annet wusk og wask.

Les videre

Alt du vil vite om Wu-Tang Clan

I anledning Wu-lekalenderen til Jubel.fm: Er dette alt du trenger å vite om Wu-Tang Clan? På ingen måte. Men det er i alle fall en begynnelsen. Teksten er opprinnelig skrevet til Jon Vidar Bergans Store norske pop- og rockleksikon (2006).

Les videre