My e-mail interview with Mr. Lif

Boston-rapperen Mr. Lif er tilbake med albumet Resilient, et samarbeid med brassbandet (!) Brass Menažeri fra Oakland.

I den anledning: Mitt epost-intervju fra 2002.

Les selve saken her. Mer politisk hiphop her.

One hit wonder-uka, dag 5: Bone Crusher (og Killer Mike)

«Never Scared», der har du en debutsingel! Men Bone Crusher klarte aldri å følge opp. 2009-mixtapen Planet Crusher er siste livstegn.

Jeg anmeldte debutalbumet sammen med Killer Mike, som har fulgt opp med både Run the Jewels og en høyst vital solokarriere. Men noen ny hitsingel på linje med OutKasts «The Whole World», det har han ikke fått. Bortsett fra «Never Scared» da.

Tredjemann på låta, T.I., derimot: Etter «Never Scared» har han levert åtte amerikanske Topp 20-hits og bidratt på ytterligere fem, deriblant listetopperne «Whatever You Like», «Live Your Life», «Blurred Lines» (med Robin Thicke) og «My Love» (med Justin Timberlake).

Da Big Boi starta plateselskap

Veien videre fra mandagens Bubba Sparxxx-post går til Purple Ribbon Entertainment, selskapet Big Boi startet da André 3000 satte på bremsen for OutKast.

Vi fikk jo Idlewild, men venter fortsatt på 10 The Hard Way, så da kan det passe å finne fram Got Purp-samlerne igjen.

Bubba Sparxxx: Sterk bondeknøl

Siden bloggen var innom Paul Wall på torsdag, føles det naturlig å gå videre til Bubba Sparxxx.

Han slapp The Bubba Mathis EP på selskapet til Yelawolf i høst, men jeg er redd han aldri vil overgå de feiende flotte albumene Dark Days, Bright Nights (2001) og Deliverance (2003).

Savnet artist 8: Trick Daddy

Trick Daddy er verken et band eller «missing in action», han dukker iblant opp med både gjestevers, låter, mixtapes eller EP-er.

Men Miami-rapperen er savna likevel, for han har ikke gitt oss noe nytt studioalbum siden 2009.

Har han gått tom «Thug»-albumtitler?

Her er min anmeldelse av 2002s Thug Holiday, sneier også innom oppfølgeren Thug Matrimony: Married to the Streets (2004) her.

Idlewild jobber videre

Idlewild er ikke bare det dårligste OutKast-albumet, det er også navnet på et skotsk band som nekter å gi seg – med sju album siden debuten i 1998.

De ga ut Live in 2015 i år, og her er mine anmeldelser av The Remote Part og Make Another World.

Idlewild ble også gruppert innafor den lite omtalte postbritpop-utveksten «Cool Caledonia», sammen med Travis og The Supernaturals. Får vi en revival snart?

Gla’-rap med K-os

Var det ingen andre enn meg som likte K-os’ debutalbum Exit og oppfølgeren Joyful Rebellion? Nå er kanadieren tilbake med Can’t Fly Without Gravity.

Blackalicious er tilbake

Hiphopduoen Blackalicious er tilbake med Imani, Vol. 1, deres første album på ti år og den første i en planlagt trilogi. Hør det her eller nederst på sida, og duoen har også nylig sluppet Antiquiet Sessions #23.

Her er mine anmeldelser.

På jakt etter Muzyamba

Onsdag begynner årets Bylarm, og i vrimmelen av håpefulle artister befinner Joseph Muzyamba Hougsnæs fra Ås seg.

Sjekk ham ut under artistnavnet Finding Muzyamba i P3-teltet torsdag 5. mars kl. 20 eller på Revolver lørdag 7. mars kl. 2130, og les mitt intervju under.

Historien om Bylarm finner du her.

Oversett artist 16: Nappy Roots

Kentucky-rapperne Nappy Roots er tilbake med låta «Hazy», første smakebit på det SMKA-produserte albumet The 40 Akerz Project.

2002s Watermelon, Chicken & Gritz er vel fortsatt den beste plata deres, og her er min anmeldelse av den mer enn godkjente oppfølgeren.

Flere oversette artister her.