Numetal festa seg aldri i Norge. Hvor blei det av Lowdown, som ga ut Norges første fullendte album i sjangeren i 2003?
Mer moderne norsk metal her og her.
Stikkord: P.O.D.
Kategorier
Da jeg besøkte DP-festivalen
Tv-dokumentaren Punkz var en fin oppsummering av den norske punkhistorien, men noen huller var det. Hvor var kristenpunken for eksempel?
Sommeren 2002 besøkte jeg DP-festivalen på Motangen i Blaker, og skrev saken «Rock, kärlek og Jesus».
Er det noen som følger karrieren til Disturbed? De er nå ute med sitt sjette album, Immortalized, men jeg har ikke fulgt med siden andrealbumet Believe.
De er jo det perfekte bandet for alle som vil bekrefte fordommene sine om numetal.
Mer om sjangeren her.
«Albumets død» har vært en hyppig gjenganger i kulturkommentarene på 2000-tallet. Jeg skrev denne for Ny Tid i 2004.
Siden Sivert Høyem har erklært krig mot pysete og innadvendt indie, og samtidig blåser liv i autentisitetsdebatten i rocken, er det på høy tid at vi også våger å ta opp igjen den ti år gamle kredrock vs numetal-debatten. Både Linkin Park og Limp Bizkit kommer jo med plate til sommeren.
Dette er en Aftenposten-sak fra 2002, opprinnelig skrevet som en undersak til et intervju med kredrockerne Black Rebel Motorcycle Club. Debatten ble ført videre i denne Morgenbladet-saken om numetal.
Luciano har i 20 år levert god og gudfryktig, men samtidig ganske trygg, roots reggae.
Hans ferske The Qabalah Man er minst album nummer 30 fra «The Messenjah», men 2003s Serve Jah er det eneste jeg har anmeldt. Nybegynnere bør nok heller gå for samleplata The Best of Luciano fra 2002.
Det er 11. september i dag, og siden tiårsmarkeringen havnet litt i skyggen av en viss annen begivenhet, passer det nå å markere at det i dag er 11 år siden kristennumetalbandet P.O.D. ga ut gjennombruddsplate Satellite.
Deres åttende album – Murdered Love – er langt fra er noe mesterverk, men verdt en lytt. Her er min anmeldelse av da de fylte Rockefeller i 2002 og 2003-albumet Payable On Death.
Fun fact: Jay-Zs The Blueprint ble også utgitt 11. september 2001. Og Slayers God Hates Us All. Og Mariah Careys Glitter. Og disse.
Hvor ble det av Evanescence? Når band gir ut selvtitulerte album betyr det enten full krise, ny sjanse eller begge deler. Neste uke slippes i alle fall tredjealbumet Evanescence, og jeg benytter anledningen til å mimre om popmetalbandets erobring av verdens hitlister i 2003.
Torsdag 24. mars spiller Common igjen på Rockefeller. Personlig må jeg innrømme at jeg har slitt med å like det rapperen har gjort etter mesterlige Like Water For Chocolate (2000), og for meg begynte nedturen med ellers hyllede Electric Circus. [Edit: Konserten er avlyst.]
Den ignoreres av musikkpressen, overses av radiostasjonene og hates intenst av de «genuint musikkinteresserte», men numetal nekter å forsvinne.
KORN
Øyvind Holen 