Fra birollekonge til riks-matmons: Stanley Tucci

Det er tolv år siden jeg møtte Stanley Tucci i Paris, da jeg deltok på pressedag for filmen Julie & Julia. Som vanlig endte Tucci opp i en birolle i saken jeg skrev derfra, vi var mest opptatt av Meryl Streep i rollen som Julia Child.

Men i år fikk jeg omsider bruk for sitatene hans.

I mellomtiden har nemlig Tucci endt opp som USAs nye matprater, både CNN-serien Stanley Tucci: Searching for Italy og matmemoarene Taste: My Life Through Food har blitt suksesser under koronaen.

Så da ble det en liten sak om Tucci i D2 – til slutt.

Moralen er: spar på notatene.

D2 for ti år siden: Stuart Franklins «Footprint»

«Et fotografi kan ikke vise endring, bare hva som er der,» sa Magnum-fotograf Stuart Franklin i 2008. Da hadde han brukt fem år på å dokumentere hvordan mennesket forandrer Europa.

Se flere bilder her.

My e-mail interview with Mr. Lif

Boston-rapperen Mr. Lif er tilbake med albumet Resilient, et samarbeid med brassbandet (!) Brass Menažeri fra Oakland.

I den anledning: Mitt epost-intervju fra 2002.

Les selve saken her. Mer politisk hiphop her.

Hva er gangstarap?

Siden jeg har mast så mye om gangstarap på bloggen de siste dagene, her er mine 2003-svar til daværende Dagbladet-journalist, og nåværende D2-kollega, Alf Marius Opsahl, da han stilte meg noen spørsmål til sin sak om 50 Cent og gangstarap.

Bonus: Sjekk ut denne fantastiske LA Times-saken om opprinnelseshistorien til N.W.A. Min egen Compton-sak finner du her.

Hiphop og 11. september

«Rap og politikk spessial», uke 5: Hva var de umiddelbare følgene av terrorangrepet mot USA 11. september 2001 innen hiphopens alltid like konfronterende verden? Denne saken skreiv jeg i 2002.

Mer om politisk hiphop her , her og her. Neste uke: «Gangstarap – den suverene syndebukken».

Norsk rap: Lokalpolitikk på gateplan

«Rap og politikk spessial», uke 4: Denne saken om norsk hiphop og politikk skrev jeg for tidsskriftet Minerva i 2004, på oppdrag fra Høyre-politiker og hiphopentusiast Torbjørn Røe Isaksen.

Mer om politisk hiphop her , her og her. Neste uke: Hiphop etter 11. september.

Public Enemy: Fra tidløst til utdatert

«Rap og politikk spessial», uke 2: Er Public Enemy den politiske hiphopens hellige gral? Får vi noen gang et lignende politisk prosjekt? Vil vi ha det? Du må i alle fall ha hørt gruppas tre første album om du er det minste interessert i hiphop. Eventuelt denne samleplata.

Mer om politisk hiphop her, her , her og her. Neste mandag: Spike Lee.

Mine 2Pac-anmeldelser, del 2

I går la jeg ut mine anmeldelser av de viktige 2Pac-platene All Eyez On Me og The Don Killuminati: The 7 Day Theory. I dag er turen kommet til de mindre viktige, men jeg er villig til å diskutere om jeg var for streng med Better Dayz og for snill med Tupac Resurrection.

Ikke glem dagens gjesteforelesning om «Tupac og Norge» kl. 1015 i Sophus Bugges hus på Blindern,

Christer George: Norges beste rapper/idrettsutøver?

Inspirert av en liten debatt om det finnes toppidrettsutøvere som har gitt ut en decent rapskive, kom jeg på Rosenborg-spiller Christer George og hans parallelle rapkarriere. Så her er mitt 2001-intervju med Ammeruds tidlige hiphopstolthet SCN (SoCalledNegroes).

Dead Prez: Pimp the system!

Lørdag 23. juli skal jeg se Prince for tredje gang, men jeg skulle også gjerne fått med meg Ice Cube, Lil B og Dead Prez på Sentrum Scene. Debuten Lets Get Free er fortsatt den eneste essensielle plata de sistnevnte politiske gangsterne har gitt ut, men her er mine anmeldelser av to finfine mixtapes.