Mine Smalltown Supersound-anmeldelser

Jeg har også anmeldt noen av Smalltown Supersounds 343 utgivelser opp gjennom åra. Her er de 25 jeg fant i arkivet.

Lørdag 11. august feirer selskapet sitt 25-årsjubileum på Øyafestivalen.

Les videre

Reklamer

Kim Hiorthøy med platecomeback

Mandag 22. september vender Kim Hiorthøy tilbake med sitt fjerde album, Dogs, hans første siden My Last Day fra 2007, og inspirert av den svenske jazzpianisten Jan Johansson, tidlig hiphop og samplebasert musikk, ravemusikkens enkle melodier, ambient og klassisk minimalisme. Hør låta «The Woods» her.

Her er mine to (!) anmeldelser av debutalbumet Hei.

Les videre

Historien om sløye beats

Et sted mellom weedhop og jazzrap, der finner du 90-tallsfenomenet «sløye beats». Dette intervjuet med Folk & Røvere utviklet seg til denne Facebook-tråden, og her oppsummerer jeg historien til og opphavsmennene bak uttrykket.


Søk på «sløye beats» på Google, så kommer dette Folk & Røvere-pressebildet opp.

Les videre

Folk & Røvere: Musikk for sofaen i 16 år

Fredag 1. april slapp Folk & Røvere singelen «Fremmede», første smakebit på bandets åttende studioalbum, Hvis du ikke finner meg, så let i byene. Jeg har gravd fram dette 1998-intervjuet, i anledning andrealbumet Kaustisksoda.

Folk & Røvere før: Beate Slettevoll Lech og Ulf Nygaard. PRESSEBILDE

Les videre

Osloplater 2

Hva har Grethe Svensen, Wenche Myhre, Caledonia Jazzband, Päronsoda og Sternklang til felles? De ble alle anmeldt i samme utgave av «Osloplater».

Les videre

Päronsoda: Pionerer innen norsk tøddelelektronika

Som Päronsoda og Phileas Fog var Espen Enger og Marius Våreid kanskje de mest interessante og samtidig mest oversette artistene på C+C Records. Her er intervju og anmeldelser med den første tøddelelektronikaduoen, som laget en en av 1998s beste norske plater. Uten å ta i et instrument.

Les videre

C+C Records til minne

Bellman og Hovedøen Social Club er de eneste artistene som får være med når Christer Falck nå trapper ned C+C Records og isteden satser på quizbøker. Her er min sak om C+C og søsterselskapet Ironic Recordings fra 1997, samt et knippe anmeldelser. I morgen: C+C Records’ beste – og mest oversette – artist?

Sjelefred av Dødsverk

Les videre