Jeg har også anmeldt noen av Smalltown Supersounds 343 utgivelser opp gjennom åra. Her er de 25 jeg fant i arkivet.
Lørdag 11. august feirer selskapet sitt 25-årsjubileum på Øyafestivalen.
Jeg har også anmeldt noen av Smalltown Supersounds 343 utgivelser opp gjennom åra. Her er de 25 jeg fant i arkivet.
Lørdag 11. august feirer selskapet sitt 25-årsjubileum på Øyafestivalen.
Noen av oss har et inderlig forhold til det amerikanske bandet Trumans Water, som jeg beskrev som «Pavement i en tørketrommel» i en anmeldelse av deres norske slektninger Epikurs Euforie.
Nå får klassiske liveplater som Sex Pistols’ Keeping It Cool at the Pingvin Club, Soft Machines Live at Henie Onstad og Coldplays Trouble: Norwegian Live EP selskap av Trumans Waters Live in Oslo, et opptak fra to 2005-konserter på Spasibar gitt ut digitalt og på dobbel vinyl av norske Handmade Records.
The Wrens, der har du et band med god tid.
De har ikke gitt ut noe nytt album siden 2003, selv om bandets Twitter-konto kunne fortelle at ny plate var ferdig innspilt i 2014. Vi venter fortsatt.
I anledning Oslo World Music Festival og kveldens soundclash på Jæger: Min 2005-sak om den europeiske reggaeforbrødring er fortsatt like aktuell i dag, om ikke mer.
Mer euroreggae her.
Tungtvann representerte Norge på albumet Rodeo Europe, som ønsket å vise fram det beste fra den europeiske reggae/dancehall-scenen. 20 artister fra 20 forskjellige land deltok, og albumet var gitt ut av det toneangivende tyske plateselskapet Germaica.
Lørdag 16. mars spiller New York-bandet Oneida på Blå. Her er min skarve mening om Brooklyn-veteranenes Secret Wars-album fra 2004.
Fredag 18. februar spiller Epikurs Euforie på Podium i Hausmanns gate 34, i anledning by;alarm. Her er mine anmeldelser av de to første platene med det som beskrives som «en monstrøst ambivalent gruppe med så godt som ingen kontinuitet og sterkt sprikende materiale».
Torsdag 12. august skal jeg se mine gamle helter Pavement igjen, for første gang på 18 år! Ja, du leste riktig. Jeg se dem første og siste gang på Alaska i 1992 (jeg så riktignok Stephen Malkmus på John Dee). Jeg har aldri skrevet om gruppa, men har anmeldt to soloprosjekter til terningkast 6 (til sammen).
Grunge eller ikke grunge, det er spørsmålet. Uansett, konserten med Sonic Youth og Pavement på Alaska i 1992 står igjen som kanskje det aller største øyeblikket i min grungeperiode. Min 2003-anmeldelse av deluxeutgaven av Dirty kan være preget av dette.