The Posies-intervju på Hultsfred 1995

Hvor mange ganger har The Posies spilt i Oslo? Jeg så dem på Sentrum i 1993, på Rockefeller under Øyanatt i 2005 og på John Dee i 2010, samt Ken Stringfellow solo på So What! i 1999.

Dessuten spilte de på So What! i 1996 og 2000, på John Dee i 1998 og 2008, på Betong i 2005, på Mono i 2007. Mulig jeg var på noen av dem også. Stringfellow har vel også spilt med norske Briskeby, Beezewax og The Disciplines, så her snakker vi norgesvenn.

Og onsdag 13. april vender Seattle-bandet tilbake til Rockefeller.

Og dessuten fikk jeg med meg en aldeles fantastisk konsert på Hultsfred i 1995, i forbindelse med det undervurderte Amazing Disgrace-albumet. Dette var også min første sommer som musikkjournalist, året jeg intervjua The Roots på HeadonGuru på Moldejazz og altså The Posies, The Cardigans og Paul Oakenfold på Hultsfred.

Les videre

Opeth er tilbake

Mandag 25. august slipper det høyst særegne svenske metalbandet Opeth sitt ellevte album, Pale Communion, og fredag 14. november kan du se dem på Sentrum Scene.

Det blei utsolgt sist, så jeg ville ha kjøpt billett nå, i mellomtida kan du lese min eneste Opeth-anmeldelse, av sjettealbumet Deliverance.

Og hør Opeth i Wimp eller Spotify.

 

Les videre

Pixies’ disipler

Endelig skal jeg få se Pixies! Torsdag 14. november kommer de til Sentrum Scene, men dessverre uten Kim Deal. 😦

Uansett: Hva har David Bowie, Kurt Cobain, Múm og Thom Yorke til felles? De er/var alle store Pixies-fans.

Les videre

Mudhoney: En visuell historie

Har du ennå ikke sjekket ut nyeste nummer av musikkmagasinet Eno? Da går du glipp av mye moro, blant annet min sak om 25-årsjubilantene Mudhoney.

Her er en aldri så liten bonus, en slags visuell historie om Seattle-bandet, inkludert bildetekstene som ikke ble brukt.

MrEpp

Les videre

P.O.D.: Nesten guddommelig metal

Det er 11. september i dag, og siden tiårsmarkeringen havnet litt i skyggen av en viss annen begivenhet, passer det nå å markere at det i dag er 11 år siden kristennumetalbandet P.O.D. ga ut gjennombruddsplate Satellite.

Deres åttende album – Murdered Love – er langt fra er noe mesterverk, men verdt en lytt. Her er min anmeldelse av da de fylte Rockefeller i 2002 og 2003-albumet Payable On Death.

Fun fact: Jay-Zs The Blueprint ble også utgitt 11. september 2001. Og Slayers God Hates Us All. Og Mariah Careys Glitter. Og disse.

Les videre

Idolenes idoler

Vi tjuvstarter den kommende Idol-uka med et lite vorspiel: Idol viser oss nemlig at norsk ungdom gir blanke i musikkpoliti og kredrock. De digger fortsatt Gavin Degraw og Michael Bublé, og sannelig er ikke Degraw tilbake med ny plate også. Denne saken skrev jeg i 2006.

Gavin Degraw.

Les videre

Musikkrevolusjonen i 1991: Den kjedelige versjonen

Mye skrives om det revolusjonerende musikkåret 1991, ett år som utvilsomt ga oss mange geniale plater. Men koker hele den alternative musikkrevolusjonen – med grunge og gangstarap i spissen – bare ned til noe så kjedelig som en endring i innrapporteringsrutinene til den amerikanske albumlista?


Efil4zaggin av N.W.A., et av de første albumene som toppet Billboard-lista etter omlegginga i mai i 1991. Les videre