D2 anno 2008 dekket egentlig ikke musikk, men teknologi, design og mote var innafor. Derfor ble det en del prat om formater, stil og plateomslag i de første årene.
Som her.
D2 anno 2008 dekket egentlig ikke musikk, men teknologi, design og mote var innafor. Derfor ble det en del prat om formater, stil og plateomslag i de første årene.
Som her.
Snuten, kom tilbake!
Det er 2016, og verden trenger et comeback av «supergruppa» som besto av Nils Bech, Sverre «KongSverre» Thorstensen, Martin Bjørnersen og Ivar Winther.
I 2003 diskuterte jeg med Winther om Snuten var elektroclash, selv foretrakk han merkelappen «futureretro».
Så hva med en dose futureretro-retro i 2016? Mer elektroclash her.
The Music fra Kippax, en forstad til Leeds, takket for seg i 2011, etter tre album og en samleplate.
Debutalbumet fra 2002 fortjener så definitivt et gjenhør!
Heron Oblivion er et av de ferskeste bandene på plateselskapet Sub Pop, aktuell med sitt selvtitulerte debutalbum fredag 4. mars.
Musikken beskrives som «sitting in a lovely meadow in the shadow of a dam that’s gonna heave-ho’ any minute», og så viser det seg at to av medlemmene har bakgrunn fra de savnede Sub Pop-psykedelikerne Comets On Fire.
Her er min anmeldelse av Avatar, fortsatt deres siste album.
HERON OBLIVION, FOTO: ALISSA ANDERSON/SUB POP
Fredag 26. juli gjenutgir Fysisk Format det de kaller «en norsk kultklassiker» og «en av norsk musikkhistories mest enigmatiske utgivelser», nemlig King Midas’ Scandinavia, opprinnelig utgitt på danske Thomas Blachmans plateselskap ManRec i 1999. Plata er finfin den, men jeg tok heller ikke bølgen for den i 1999.
Her er min anmeldelse av Scandinavia og forgjengeren King Midas. Les min 2002-sak om bandet her.
TURISTINFORMASJON. King Midas beskrev selv Scandinavia som en subjektiv turistbrosjyre.
Glem ølboksen, nå skal du lytte til Slayer, Motörhead og AC/DC med et glass av bandenes egen vin i neven.
Det er 11. september i dag, og siden tiårsmarkeringen havnet litt i skyggen av en viss annen begivenhet, passer det nå å markere at det i dag er 11 år siden kristennumetalbandet P.O.D. ga ut gjennombruddsplate Satellite.
Deres åttende album – Murdered Love – er langt fra er noe mesterverk, men verdt en lytt. Her er min anmeldelse av da de fylte Rockefeller i 2002 og 2003-albumet Payable On Death.
Fun fact: Jay-Zs The Blueprint ble også utgitt 11. september 2001. Og Slayers God Hates Us All. Og Mariah Careys Glitter. Og disse.