I 1997 var det artig å kjøpe samleplater og filmmusikk med hiphop og r&b, ofte var platene bedre enn filmene. Ofte blei samleplatene gitt ut av Loud Records, og like ofte bidro 8Ball & MJG med det beste sporet.
Og lykke til med å finne disse hos strømmetjenestene.
Ingen ville hyre meg som sommervikar etter mitt første år ved Høgskulen i Volda i 1995, så isteden begynte jeg å skrive musikksaker og anmelde plater i Klassekampen.
Og det begynte med et brak, de to første platene jeg anmeldte var Buju Bantons ‘Til Shiloh og Raekwons Only Built 4 Cuban Linx... Siden har det gradvis gått nedover.
Har du lest tegneseriestripen der en skuffet Rocky innser at det ikke er Tony Touch fra New York han har kjøpt billett til, men Teddy Touch fra Bergen?
Uansett, fredag 16. januar har Rocky og alle andre sjansen til å få med seg Tony Touch – og Young Dirty Bastard – på Blå i Oslo.
Her er min anmeldelse av 2004s The Piece Maker 2. Les også mer om mixtapebransjens barndomsår her.
I går ble det klart at Norsk kulturråd kjøper inn Drabant til alle norske bibliotekter, i det som faktisk var tidenes første pulje i den nye innkjøpsordningen for norske tegneserier.
Da passer det jo bra at jeg og Mikael Noguchi akkurat har satt i gang den lange veien fram mot Drabant 2. Her er en smakebit. Camilla blir med videre.
ILLUSTRASJON: MIKAEL NOGUCHI
Selveste Wu-Tang Clan er booket til festivalen Vannspeilet i Orkanger, meldte Byavisa, og jeg babler i vei til avisa. Men vent litt, det viser seg at det ikke er hele Wu-Tang Clan – men konseptet Wu Legends.
Det er riktignok snakk om den beste halvparten, Raekwon, Ghostface Killah, GZA/Genius og Method Man, så dette er ingen booking man skal kimse av. Men selve navet i Wu-hjulet, The RZA, glimrer med sitt fravær. Er det fortsatt konflikt mellom mesterhjernen og hans skarpeste disipler?
I 1995 var jeg halvveis i Journalisthøgskolen i Volda, men tror du noen redaksjon ville gi meg sjansen på sommerjobb? Niks. Dermed plasserte jeg meg bak kassa på Prix, og begynte å skrive om hiphop og reggae i Klassekampen. Dette var min første plateanmeldelse der.
Raekwon brukte 14 år på den vellykkede oppfølgeren til Only Built 4 Cuban Linx... Det tok GZA/Genius bare sju år å følge opp Liquid Swords, men resultatet ble ikke like vellykka. Her er mine anmeldelser av ener’n og toer’n.
Ghostface Killah, for en mann! The Big Doe Rehab og More Fish ble de eneste soloskivene som ikke kom seg inn på Jubels Topp 24-liste, og i tillegg spiller han en viktig rolle på flere andre Wu-Tang-skiver. Her er spinoffkåringa Ghostface Killahs åtte beste plater, parret med mine terningkast 5-anmeldelser.
Året var 1997, Wu-Tang Forever gikk rett inn på sjetteplass på VG-lista og et fulltallig Wu-Tang Clan skulle spille på Kalvøya. Da rydda Klassekampen to sider til denne saken.
Jeg var selv på plass på Roskilde for å se gjengen, men etter konserten på Hultsfredfestivalen ble både Roskilde- og Kalvøyakonserten avlyst. Jeg har sett Raekwon, Ghostface og GZA/Genius live, men aldri klanen samlet [Edit: Jeg så dem på Primavera-festivalen i 2013, men uten Method Man, Raekwon og Cappadonna].
Øyvind Holen 