Mens vi er inne på klassisk – og oversett? – gangstarap: Philadelphia-rapperen Beanie Sigel var en av mine store favoritter på 2000-tallet.
Her er min anmeldelse av The B. Coming, men sjekk for all del også ut The Truth (2000) og The Reason (2001).
Stikkord: Redman
Etter Boogie Down Productions og soloplatene Return of the Boom Bap (1993) og KRS-One (1995) var I Got Next første tegn på at jeg begynte å gå litt lei Bronx-banebryteren KRS-One.
Men i rettferdighetens navn var vel dette KRS’ siste relevante soloalbum, det ble ikke fulgt opp før 2001s The Sneak Attack, gitt ut på plateselskapet som fungerte som aldrende rapperes kirkegård; Koch Records.
[Oppdatering: Sikre kilder slår fast at Hip Hop Lives, 2007-samarbeidet med Marley Marl, er det beste KRS-albumet på 2000-tallet. Sjekk det ut her.]
Og hvor mange fikk med seg fjorårets beef mellom KRS og MC Shan?
Ett år er gått siden Guru døde. Leve Guru, og leve Gang Starr. Jeg har tidligere publisert mitt intervju med Guru fra 1995, her følger anmeldelsen av konserten med Gang Starr på Rockefeller 24. november 2003. Krompen var der. Var du?
Fredag 26. november spiller røykehuene Method Man og Redman på Rockefeller, med Jedi Mind Tricks som oppvarmere. Her er mine anmeldelser.
«Perfekt for sossete verstinger», skrev Dagbladet om The Slim Shady LP. Etter oppfølgeren, The Marshall Mathers LP, ville poet Espen Stueland gi Eminem Nobelprisen. The Marshall Mathers LP fortjener en plass blant 00-tallets beste, men likevel: Her er en reprise på mitt oppgjør med intelligentsiaens runddans rundt Eminem.
I kveld står EPMD på scenen på Blå i Oslo. Selv om Erick Sermon og Parrish Smith begynner å trekke på årene, bør du få med deg dette.
FOTO: PRIORITY/EMI RECORDS
I 2003 ba osloklubben Blå meg om å sette sammen en liste over mine ti viktigste plater til boka 111 skiver vi elsker. Lista kom på trykk, men aldri begrunnelsene.
Øyvind Holen 