Det tok ti år før Nemi dukket opp igjen i spaltene til D2.
Stikkord: Rex Rudi
Tegneseriebøker: Trygg underholdning
Siden den første Pondus-boka ble utgitt i 2001 har stripesamlinger toppet de norske bestselgerlistene, i høst kommer Pondus-bok nr. 15, Nemi-bok nr. 12, Kollektivet-bok nr. 11, Lunch-bok nr. 3 og Rutetid–bok nr. 3.
Men er det noen som anmelder disse bøkene, eller har litteraturredaksjonen gått i Terje Stemland-fella? Aftenpostens litteraturredaktør slo i 2003 lakonisk fast «det gjør jo Hvem Hva Hvor også» da jeg påpekte at Frode Øverlis Pondus solgte mest bøker den høsten.
Jeg mener det ikke er riktig å overse disse bøkene, for dette er snakk om forfatterskap, ja til og med livsverk, i stadig utvikling. Det er ikke den samme boka som utgis hvert år. Og «alle» anmelder jo juleheftene.
Her er mitt forsøk på å oppsummere humorhøsten 2006.
Nemi feirer sommeren
Du kan elske eller hate Nemi, men uansett er Nemi-bladet fortsatt noe av det beste vi har i hyllene i norske kiosker og butikker.
Årets sommernummer byr blant annet på Roman Dirge, Bizarro, Nina Hemmingsson, Pels og poter, Oppgulp og en ny sekssider fra Ida Eva Neverdahl.
Her er mine anmeldelser av debutnummeret og det første sommernummeret. Mer om Nemi her og her.
Denne er like aktuell i dag som da jeg skreiv den i 2005: De nye norske juleheftene danker ut de gamle traverne, men flere serieskapere faller for fristelsen av å hvile på sine laurbær. Mer om juleheftenes historie her.
Glemt antologi 8: Tusj
Tusj ville så gjerne, men fikk det ikke helt til. Innholdet var bra, men som vanlig ble tegneserieantologien stoppet på grunn av dårlig salg. I anledningen premieren i 2005 intervjuet jeg Tor Ærlig, Ronja Berge og Karstein Volle om musikk og tegneserier.
Hva har Don Martin, Martin Kellerman, Robert Crumb og Frode Øverli til felles? De har laget platecover.
Dagbladet feirer nå ti år med gjesteserier. Vil du vite mer om bakgrunnen for disse seriene, har jeg lagt ut disse tekstene jeg skrev i forbindelse med en utstilling på Avistegnernes Hus sommeren 2003.
97 år med julehefter
Juleheftene har sine røtter i norsk nøkternhet og fattigdom. Siden ble de et verktøy i nasjonsbyggingen etter unionsoppløsningen i 1905, innledet den første gullalderen for norske tegneserier og ble deretter brukt i målkampen. Er det rart vi fortsatt kjøper dem?