I Pondus nr. 7/2020 skreiv jeg en sak om den norske tegneseriehøsten. Den må du kjøpe bladet for å lese, men i folkeopplysningens navn legger jeg ut lista over høstens utgivelser her. Flere utgis alt denne uka, og i tillegg kommer selvsagt juleheftene fortere enn du tror.
Noen titler kan selvsagt bli utsatt til 2021.
I Pondus nr. 7/2020 har jeg skrevet en sak om de mest spennende tegneseriene som skal gis ut i Norge ut året.
Her er nytt fra Lars Fiske, Sigbjørn Lilleeng, Jenny Jordahl, Bjørn Ousland, David Skaufjord, Haakon W. Isachsen, Kristoffer Kjølberg, Tommy Sydsæter, Dag E. Kolstad, Rune Borvik, Xueting Yang, Ida Eva Neverdahl, Hans Jørgen Sandnes, Fredrik Skavlan, Eirik Ildahl, Kristian Krohg-Sørensen og Thomas Falla Eriksen, samt album/bok-debutanter som Tore Aurstad, Petter Faustino, Odin Helgheim, Tuva Synnevåg, Trond J. Stavås, Victoria H. Hamre og Andreas Iversen.
I tillegg selvsagt en oversikt over høstens stripesamlinger, samt det meste av oversatte bøker og album. Du må nesten skaffe deg bladet for å få vite alle detaljene.
Apropos ønskeliste: Jippi Forlag har siden starten i 1997 gitt ut over 160 hefter og bøker med tegneserier.
I år ønsker jeg meg Nedzus lykter av Rui Tenreiro til jul, mens Ida Eva Neverdahls I’m a girl it’s fantastic også bør stå på din…
Dette er den aller første saken som sto på trykk om Jippi i norske aviser.
Skal du gi julegave til meg, har No Comprendo Press levert kandidater i 25 år. I år ønsker jeg meg Bendik Kaltenborns Tegning, form og farge og Anna Fiskes Trær jeg har møtt.
Denne saken skreiv jeg i anledning tiårsjubileet i 2002 – director’s cut-utgaven finner du her.
Jeg har vært med å kåre de beste moderne norske juleheftene, og min personlige favoritt er heftet jeg trakk fram i min aller første sak om «alternative julestreker» i 1997 (som siden er blitt en årlig tradisjon i D2).
Hele lista over de elleve nominerte og de tre vinnerne kan leses i juleheftet Zelda: Hjem til jul, og 1997-saken under er altså fra årene før Pondus og Nemi fikk egne julehefter.
Tegneseriene har «stø kurs mot muldets mørke på kulturuttrykkenes kirkegård», slo Aftenpostens Joacim Lund fast på søndag.
Og joda, de tradisjonelle tegneserieheftene selger stadig mindre. Månedsheftet Sølvpilen, som er Lunds kroneksempel, forsvant faktisk fra bladhyllene alt i 1991.
Men det er godt gjort å skrive en kommentar om tegneserier i 2014 uten å nevne at samtidig som de forsvinner fra matbutikken har de banet seg vei inn i litteraturens verden, til toppen av bokbransjens bestselgerlister (Pondus) og litterære priser (Brageprisen i sakprosa til Munch). Og i USA går det heller ikke så verst.
La oss heller ikke glemme at to av 2014s tre største tegneseriehefter er norske, Pondus med 62.000 i opplag og nykommeren Lunch med 40.000. Ikke helt klar for kirkegården de heller.
Men det er riktig at tegneseriehefter ikke lenger er blant barn og ungdoms foretrukne massemedier, men den tendensen har vært tydelig i rundt 25 år nå. Derfor, en reprise på denne saken jeg skrev for VG i 1996. Og les for all del Ronny Kjelsbergs bloggpost om «Den store tegneseriedøden 1988-1993».
Jens K. Styve var en av nøkkelpersonene i oppstarten av Jippi Forlag, og satte en høy standard med tre og et halvt nummer av heftet finnfinnfinn. Siden har han meldt overgang til skjønnlitteratur og Tromsø-design, men vi håper fortsatt på noen visitter til tegneserieverdenen. Her er mine anmeldelser.
No Comprendo Press Spessial, dag 2: Jeg skrev denne saken for TEGN i anledning forlagets tiårsjubileum i 2002, før forlaget begynte å flørte med billedkunstnere som Pushwagner, Olaf Gulbransson og Vanessa Baird.
Det startet med to kompiser som digget Elvis Costello, og ble en bemerkelsesverdig norsk tegneseriesuksess.
Øyvind Holen 