Flashback til januar 2002, da verdens største musikkavis mente at Norge var det nye Frankrike. Og da NME var verdens største musikkavis.
Stikkord: Rune Grammofon
En slags oppfølger til gårsdagens Oslo Jazzfestival-sak: Vinteren 2000 forente Blå, det engelske musikkmagasinet The Wire og plateselskapene Rune Grammofon og Smalltown Supersound krefter for å fremme den smale musikken.
Ut fra avisarkivet kan de se ut som klubbkonseptet bare holdt ut til påske samme år, kan det stemme?
Vinteren 2000 kom det engelske bandet Wire endelig på forsida av The Wire.
Da et pressluftbor ødela arbeidsroen på kontorene til Voices of Wonder ved Blå en gang i 2000-årene sies det at en av Joakim Hauglands kollegaer spurte om han ikke skulle skrive signe arbeideren utenfor til hans eget plateselskap, Smalltown Supersound.
Med plater som Elektro Nova/Electro Nova og Le Jazz Non ble Smalltown et samlingspunkt for det norske støy- og impromiljøet, og sjekk for all del ut også denne plata hvis du finner den.
Ukjent artist 3: Ekkehard Ehlers
Psychonasjonaldag
Anne Hilde Neset og The Wire
Fredag 30. september feirer plateselskapet Metronomicon Audio utgivelsen av Metronomicon Audio Compilation 5.0 på Månefisken. I den anledning vil jeg anbefale treeren på det varmeste.
Torsdag 8. september går startskuddet for Ultimafestivalen, og til glede for ufattelig mange: Jeg benytter anledningen til å tømme arkivet for Ultima-stoff i dagene som kommer. Først: Den oppsiktsvekkende 2004-kioskvelteren «Samtidsmusikk selger ikke».
Plateselskapet Rune Grammofon jubilerer igjen – drøye to år etter tiårsjubileet. Nå er det utgivelse nummer 100, samleren Twenty Centuries of Stony Sleep, som feires. Jeg har tidligere blogget om Rune-artistene Arne Nordheim, Supersilent, Jazzkammer, Alog, In the Country, Susanna, Nils Økland og Maja Ratkje, og her er de siste restene av mine anmeldelser.