1997 var året DJ Muggs viste at han klarte seg fint (nesten) uten B-Real og Sen Dog i Cypress Hill. Men han klarte vel aldri helt å følge opp?
Stikkord: RZA
Alle disse godplatene kom ut i 1996: DJ Shadows Endtroducing …, Ghostface Killahs Ironman, Jeru the Damajas Wrath of the Math og M.O.P.s Firing Squad.
Jeg anmeldte alle i samme slengen i Klassekampen, på et tidspunkt hvor jeg nok var nysgjerrig på å høre mer av RZA og DJ Premier uten rappere.
Og i lengden var det Ghostface som vant duellen. Hørte nok også mer på M.O.P. enn DJ Shadow når sant skal sies.
Ingen ville hyre meg som sommervikar etter mitt første år ved Høgskulen i Volda i 1995, så isteden begynte jeg å skrive musikksaker og anmelde plater i Klassekampen.
Og det begynte med et brak, de to første platene jeg anmeldte var Buju Bantons ‘Til Shiloh og Raekwons Only Built 4 Cuban Linx... Siden har det gradvis gått nedover.
En oppfølger til gårsdagens D’Angelo-post: Mine anmeldelser av debutplatene til Erykah Badu og Maxwell i Klassekampen. Bonus: Tony! Toni! Toné! og Adriana Evans.
Pressebildet som forsvant: I 1997 hadde plateselskapet Universal ett – 1 – papirbilde av Erykah Badu. Jeg fikk låne det, mot at jeg dyrt og hellig lovet å levere det tilbake. Men desken i Klassekampen klarte såklart å rote det bort. Slik var det da!
Den store skandalen i den store Wu-Tang-kåringa til Jubel.fm var såklart den lave plasseringen for evig undervurderte Killarmy, som endte på plass nummer 37, 41 og 42. Og soloskiva til 9th Prince var ikke å se. Her er min anmeldelse av debuten.
Raekwon brukte 14 år på den vellykkede oppfølgeren til Only Built 4 Cuban Linx... Det tok GZA/Genius bare sju år å følge opp Liquid Swords, men resultatet ble ikke like vellykka. Her er mine anmeldelser av ener’n og toer’n.
De to offisielle studioalbumene til Ol’ Dirty Bastard cruiset inn på Jubel.fms Topp 24-liste. Her er mine anmeldelser av etterlatenskapene.
Ghostface Killah, for en mann! The Big Doe Rehab og More Fish ble de eneste soloskivene som ikke kom seg inn på Jubels Topp 24-liste, og i tillegg spiller han en viktig rolle på flere andre Wu-Tang-skiver. Her er spinoffkåringa Ghostface Killahs åtte beste plater, parret med mine terningkast 5-anmeldelser.
Året var 1997, Wu-Tang Forever gikk rett inn på sjetteplass på VG-lista og et fulltallig Wu-Tang Clan skulle spille på Kalvøya. Da rydda Klassekampen to sider til denne saken.
Jeg var selv på plass på Roskilde for å se gjengen, men etter konserten på Hultsfredfestivalen ble både Roskilde- og Kalvøyakonserten avlyst. Jeg har sett Raekwon, Ghostface og GZA/Genius live, men aldri klanen samlet [Edit: Jeg så dem på Primavera-festivalen i 2013, men uten Method Man, Raekwon og Cappadonna].
RZA as Bobby Digital in Stereo og Ghost Dog karret seg inn på Jubel.fms topp 24-liste. Her er tre RZA-album som ikke nådde opp.
Øyvind Holen 