Callahan og TFuzz i D2

Jeg har to små saker i dagens D2:

Du husker kanskje de rufsete vitsetegningene til John Callahan i Larsons gale verden midt i 1990-åra? Nå har Gus van Sant laget film basert på selvbiografien hans.

Og i Trondheim følger rapperen Trond «TFuzz» Wiger opp 20-årsjubileet til duoen Gode Ord Dør Siste (G.O.D.S.) med to vinylsingler; samarbeid med ingen ringere enn Sage Francis og Bad Spit.

My e-mail interview with Mr. Lif

Boston-rapperen Mr. Lif er tilbake med albumet Resilient, et samarbeid med brassbandet (!) Brass Menažeri fra Oakland.

I den anledning: Mitt epost-intervju fra 2002.

Les selve saken her. Mer politisk hiphop her.

Anticons ess i ermet

Sage Francis var nok den viktigste enkeltartisten på Anticon, han kan du lese mer om her.

Her følger mine anmeldelser av Anticons to andre ess i ermet, nemlig Sole og Why?, samt cLOUDDEAD, Alias og Themselves.

Men først:

Anticon: Kreative utskudd

Du kan ikke skrive om alternativ hiphop på 2000-tallet uten å komme innom plateselskapet Anticon, som fortsatt holder koken.

Denne saken skreiv jeg i 2003.

Mr. Lif: Lukten av Armageddon

«Hvor blei det av Mr. Lif?» er kanskje ikke spørsmålet som har holdt deg våken om nettene, men plutselig deiset det inn en gladnyhet i innboksen:

Boston-rapperen har nå skrevet kontrakt med Mello Music Group, og de innleder samarbeidet med å gjenutgi det flotte 2002-albumet I Phantom.

Og her er mitt 2002-intervju med Lif.

Sleng deg på bussen til Busdriver

Busdriver er tilbake med Perfect Hair, som vel er det tiende albumet til Los Angeles-rapperen Regan Farquhar. Her er min anmeldelse av fjerdealbumet.

The Roots: Fortsatt verdens beste hiphopband?

Fredag 13. september gir The Roots ut sin nye plate, Wise Up Ghost, et samarbeid med selveste Elvis Costello.

Jeg har tidligere lagt ut mitt 1995-intervju med bandet, men her et knippe anmeldelser fra tiden da jeg syntes «verdens beste hiphopband» sto i fare for å forsvinne opp sin egen rumpe.

Hiphop og 11. september

«Rap og politikk spessial», uke 5: Hva var de umiddelbare følgene av terrorangrepet mot USA 11. september 2001 innen hiphopens alltid like konfronterende verden? Denne saken skreiv jeg i 2002.

Mer om politisk hiphop her , her og her. Neste uke: «Gangstarap – den suverene syndebukken».

Norsk rap: Lokalpolitikk på gateplan

«Rap og politikk spessial», uke 4: Denne saken om norsk hiphop og politikk skrev jeg for tidsskriftet Minerva i 2004, på oppdrag fra Høyre-politiker og hiphopentusiast Torbjørn Røe Isaksen.

Mer om politisk hiphop her , her og her. Neste uke: Hiphop etter 11. september.

El-P: Intens visjonær

Fredag 5. oktober kommer undergrunnshelten El-P til Oslo og Sawol. I tillegg til glitrende soloplater, er El-P kjent som medlem i den banebrytende gruppa Company Flow, sjef for plateselskapet Definitive Jux og produsent for rappere som Cannibal Ox og Mr. Muthafuckin’ eXquire (som for øvrig varmer opp).

Her er mine anmeldelser av El Productos Fantastic Damage, FanDam Plus, Cannibal Oxtrumentals og I’ll Sleep When You’re Dead. Mer Def Jux-stoff finner du her.

Company Flows konsert på So What! i 1998 er for øvrig en av de beste, mest intense hiphopkonsertene jeg har vært på.