Jeg bidrar litt i Serienett-saken «Rodolphe Töppfer, hvor ble det av deg i mylderet?», som handler om mediets mulige 125-årsjubileum, og det vanskelige med å lage en definisjon av tegneserier og dermed også anslå formens fødselsår.
I dag ble jeg klar over at denne eksisterer på internettet: Prosalong-arrangementet «Er tegneserier sakprosa?» fra 2016.
Jeg diskuterte med Espen Holtestaul fra No Comprendo Press, Lene Ask, kritiker Walter Wehus og ordstyrer Ingrid Flognfeldt Brubaker fra Empirix,
Serienett skrev rapport og hele seansen ligger altså på Youtube.
Toppspinn forlag ga i november ut Rhesus Minus & Tommy Tusj, den forhåpentligvis første boka som samler Pyton-tegneseriene til Rolf Håndstad og Tommy Sydsæter mellom stive permer.
Jeg har bidratt med til sammen elleve sider: forordet og artiklene «En pyton historie» og «Rolf Håndstad og livet på bananskallet», eller, som Serienett oppsummerer i sin anmeldelse, «den akademiske innpakningen».
«Imidlertid er det plasseringen av Rhesus i en historisk kontekst som er bokens fortrinn, og som gjør den interessant», skriver Andreas Emil Lund, og oppsummerer: «For meg ligger bokens store styrke i den akademiske innpakningen, og i å få et forhold til noe jeg strengt tatt hadde begrenset kjennskap til på forhånd.»
Da er det bekrefta, svart på hvitt: jeg tilhører andre generasjon av skribenter innen norsk kritikk og sakprosa om tegneserier. Klippet er fra Morten Harpers artikkel i Prosa nr. 4/2020, som er viet tegneserier og sakprosa.
I samme nummer får også min egen Tegneserienes historie skryt i en annen artikkel. Egon Låstad kaller utgivelsen «den grundigste» av norske lærebøker om tegneserier.
Trond Sætre var en av flere som besøkte åpningskvelden for Drabant-utstillingen på Blank Space, og han skrev denne rapporten for Serienett.
«Arrangementet har den fulle tittelen The Dirty Art: A Celebration of Norwegian Urban Art, Vol. 6. Tittelen er stort sett selvbeskrivende, men utstillingen hadde denne gangen fokus på Noguchis og Holens Drabant, med alt fra plottnotater og brev, til skisser på ulike stadium og ferdige forsider. Dette inkluderer skissene til den ufullførte Drabant: Voksesmerter, en slags proto-versjon av tegneserien, som ble skrevet og skissert med tanke på å trykkes i antologien Signaler 2011.
Walter Wehus anbefaler fem norske tegneserier for danske lesere på Nummer9.dk, og Drabant-trilogien er én av disse. «Den mest solide norske ungdomstegneserie nogensinde,» lyder dommen.
Les hele omtalen, samt resten av Topp 5-lista som utgjøres av Flu Hartberg, Magnhild Winsnes, Lars og Anna Fiske. Spørsmålet er: Har du lest disse tegneseriene?
Bonus: Kristian Hellesunds Sydvesten-anmeldelse av Drabant vol. 3 ligger nå ute på Serienett.no.
De strålende anmeldelsene av Drabant vol. 3 fortsetter:
«Holen og Noguchi har fullført et av hovedverkene blant 2010-tallets norske tegneserier,» slår Trond Sætre fast på Serienett.no, mens Erle Marie Sørheim kaller Drabant «en aldersoverskrivende ungdomsserie» i sin terningkast 5-anmeldelse i Dagbladet. Hun avslutter slik:
«Nå i siste bind, midt i polariserte innvandringsdebatter og #metoo-kampanjer, viser hele denne politikken seg som en del av et større bilde: Det dreier seg og politikere som ignorerte de bakenforliggende levekårsproblemene og heller valgte å mobilisere mot et kunstnerisk uttrykk. Og det klarer Drabant-serien å illustrere på klart og treffende vis, uten at det overskygger den spennende historien.»
PS! Både Tronsmo.no og Platekompaniet.no selger Drabant og Drabant vol. 2 billig.
Arild Wærness har anmeldt Tegneserienes historie på Serienett.no, og han likte det han fikk lese.
«Den perfekte gaven til din egen bokhylle, og kjøp to – den andre gir du til en person; ung eller gammel, som trenger en glitrende og underholdende innføring i en av verdens viktigste fortellerformer,» lyder konklusjonen.
Les hele anmeldelsen her.
Øyvind Holen 