I 2006 trodde jeg Robert Randolph var på god vei til å nå samme nivå som Dave Matthews Band eller Hootie & The Blowfish med sin hektiske soulrock, men gjennombruddet har latt vente på seg.
Kanskje like greit?
Kategorier
Stikkord: Sly & The Family Stone
Hiphopduoen Blackalicious er tilbake med Imani, Vol. 1, deres første album på ti år og den første i en planlagt trilogi. Hør det her eller nederst på sida, og duoen har også nylig sluppet Antiquiet Sessions #23.
Her er mine anmeldelser.
The Afghan Whigs står igjen som ett av mine absolutte favorittband fra grunge-æraen, og når de nå vender tilbake med Do to the Beast, bandets første album siden 1998, ser jeg med glede at de har gravd r&b-artisten Van Hunt fram fra glemselen.
Så da er det på tide å sjekke ut hans to første album på nytt. Pass opp for referanseoverdoser.
Og hvor blei det egentlig av Van Hunt? EMI/Blue Note ga aldri ut tredjealbumet Popular [edit: han ga det ut selv, på trass og kun digitalt, under navnet The Popular Machine], men i 2011 vendte Van Hunt tilbake etter nedturen med albumet What Were You Hoping For?
Kom tilbake til bloggen i morgen, for en annen glemt soulhelt.
Søndag 16. juni kommer Rod Stewart på besøk til Frognerbadet og Norwegian Wood. Tiden er inne for å nullstille ditt forhold til ham, gå 40 år tilbake i tid og ta en lytt på de rå soloplatene hans.
Denne saken skreiv jeg i 2002. Bonus: Sly & The Family Stone og The Clash.
I kveld skal jeg forhåpentligvis på min første D’Angelo-konsert (nei, jeg var ikke på Quart i 2000). I den anledning har jeg spadd opp min Klassekampen-anmeldelse av 1995-debuten Brown Sugar, som jeg den gang karakteriserte som svært lovende – om enn litt kjedelig.
Voodoo er jo mesterverket, men det var Brown Sugar som virkelig satte fart i bølgen av retrosoul, eller neosoul, midt på 90-tallet. For meg var den en «slow grower», som hadde vokst seg langt større da jeg seinere anmeldte debutplatene til Maxwell og Erykah Badu (legger ut de i morra). Les mer om bakgrunnen for amneldelsen over på Jubel.
Fun fact: D’Angelo ble anmeldt sammen med platene til L.V. og Raw Stylus. Hvem husker dem i dag?
Torsdag 24. mars spiller Common igjen på Rockefeller. Personlig må jeg innrømme at jeg har slitt med å like det rapperen har gjort etter mesterlige Like Water For Chocolate (2000), og for meg begynte nedturen med ellers hyllede Electric Circus. [Edit: Konserten er avlyst.]
OutKast er en av tidenes viktigste hiphopgrupper, og fortjener såvisst en plass i leksikon. Her er teksten jeg skrev til Jon Vidar Bergans Store rock- og popleksikon (Kunnskapsforlaget 2006).
Øyvind Holen 