Henda i været de som savner Mads Eriksen og stripeserien M.
Trønderen har ikke laget noen nye tegneserier siden 2014, og her er D2-intervjuet mitt fra høsten 2009, der han snakker om hvorfor det begynte å gå så trått med drømmejobben.
Henda i været de som savner Mads Eriksen og stripeserien M.
Trønderen har ikke laget noen nye tegneserier siden 2014, og her er D2-intervjuet mitt fra høsten 2009, der han snakker om hvorfor det begynte å gå så trått med drømmejobben.
Donald Duck & Co er nede i 35.000 i opplag (debutnummeret fra 1948 hadde 40.000 i opplag på grunn av papirrasjonering), tegneserien Amuletten troner på fem av de 15 plassene på bokhandlernes bestselgerlistene og Egmont har begynt å gi ut både DCs Earth One-serier og Fantomet-bladene fra 1964 på nytt.
Det er mye interessant med tegneseriemarkedet i 2017, og i den anledning vier jeg bloggen til årene jeg hadde mulighet til å oppsummere tegneserieåret i Bergens Tidende. Først ut: 2003.
[Oppsummeringa for 2002 har jeg lagt ut tidligere, den finner du her.]
«2002 vil bli husket som året da skillet mellom undergrunn og mainstream ble mer komplisert,» skreiv jeg for ti år siden.
I 2013 ser vi at giganten Egmont Serieforlaget nærmer seg et monopol innenfor et synkende heftemarked, mens tegneserieforlag som No Comprendo Press og Jippi Forlag møter økt konkurranse fra forlag som Cappelen, Gyldendal, Minuskel, Pelikanen og Magikon i kampen for å få tegneseriebøker inn i bokhandlere og innkjøpsordningen.
Slik var sitasjonen i 2002:
Oslo Comics Expo-uka, dag 4: Trønderen Mads Eriksen er kanskje den største nasjonale stjernen på årets tegneseriefestival, og her er mine anmeldelser av hans Gnom og M.
Men: Blir det duell med oppkomlingen, og dobbel Sproing-vinner, Børge «Lunch» Lund, som utvilsomt er ute etter Eriksens kronprinstittel?
Gorilla sto fram som en frisk blanding av Pyton og Smult. Det var dessverre ikke nok for serieleserne, og antologien forsvant etter 11 numre.