Øyvinds julekalender, luke 16: Mitt intervju med Mads Eriksen

Henda i været de som savner Mads Eriksen og stripeserien M.

Trønderen har ikke laget noen nye tegneserier siden 2014, og her er D2-intervjuet mitt fra høsten 2009, der han snakker om hvorfor det begynte å gå så trått med drømmejobben.

 

Tegneserieåret 2003: Et økonomisk gjennombrudd

Donald Duck & Co er nede i 35.000 i opplag (debutnummeret fra 1948 hadde 40.000 i opplag på grunn av papirrasjonering), tegneserien Amuletten troner på fem av de 15 plassene på bokhandlernes bestselgerlistene og Egmont har begynt å gi ut både DCs Earth One-serier og Fantomet-bladene fra 1964 på nytt.

Det er mye interessant med tegneseriemarkedet i 2017, og i den anledning vier jeg bloggen til årene jeg hadde mulighet til å oppsummere tegneserieåret i Bergens Tidende. Først ut: 2003.

[Oppsummeringa for 2002 har jeg lagt ut tidligere, den finner du her.]

Øyvinds julekalender, luke 6: Da undergrunnsserier ble «mainstream» i 2002

«2002 vil bli husket som året da skillet mellom undergrunn og mainstream ble mer komplisert,» skreiv jeg for ti år siden.

I 2013 ser vi at giganten Egmont Serieforlaget nærmer seg et monopol innenfor et synkende heftemarked, mens tegneserieforlag som No Comprendo Press og Jippi Forlag møter økt konkurranse fra forlag som Cappelen, Gyldendal, Minuskel, Pelikanen og Magikon i kampen for å få tegneseriebøker inn i bokhandlere og innkjøpsordningen.

Slik var sitasjonen i 2002:

Egmont vs Bladkompaniet: En forlagshistorie

Hva skjer med det en gang så mektige Bladkompaniet? Forlaget som nå heter Schibsted har etter tur mistet tegneserier som Nemi, Pondus, Rocky, Larsons gale verden og Tommy og Tigern, og nå legges både Conan og Mads Eriksens M ned. Schibsted sitter igjen med Kollektivet, Marvel-superheltene og et knippe barneserier.

2002 var det store vendepunktet, og vi kan trygt si at Egmonts dominans innenfor norske humorserier startet da redaktør Sigbjørn Stabursvik tok med seg Nemi til Cappelen, men raskt måtte fortsette til Egmont på grunn av en gammel forlagsavtale? Her er mine skriverier.

Siste nytt. Schibsted gir ut tegneserieversjonen av Stieg Larssons millenniumtrilogi 3. desember.

Nemi: Monstre (2002), det eneste albumet gitt ut på Cappelen.

Mads Eriksen: Stripenes kronprins

Oslo Comics Expo-uka, dag 4: Trønderen Mads Eriksen er kanskje den største nasjonale stjernen på årets tegneseriefestival, og her er mine anmeldelser av hans Gnom og M.

Men: Blir det duell med oppkomlingen, og dobbel Sproing-vinner, Børge «Lunch» Lund, som utvilsomt er ute etter Eriksens kronprinstittel?

Ronny Haugeland: Kunsten å provosere

Serieskaperuke, dag 4: Da Ronny Haugeland laget tegneserier fornærmet han rockere, mongoloide og homofile etter tur.

Ronny Haugeland: Tøysekopp, provokatør og satiriker. Foto: Øyvind Holen

Bøllefrøet Henry Bronken

Serieskaperuke, dag 3: Henry Bronken er tilbake med heftet Artsyfartsy. Her er intervju og mine anmeldelser.

Gorilla: Et Pyton for 2000-tallet

Gorilla sto fram som en frisk blanding av Pyton og Smult. Det var dessverre ikke nok for serieleserne, og antologien forsvant etter 11 numre.

Fete streker i Smult

I går trykket jeg min oppsummering av det korte livet til tegneserieantologien Smult. Her er saken jeg skrev om debutnummeret fra 2002, samt et knippe anmeldelser. Artig nok er det muligens tidenes første intervju med Mads Eriksen.

Glemt antologi 7: Smult og Gorilla

Antologien Smult gikk inn i 2003, og ble erstattet av den lignende nysatsingen Gorilla. For norske tegneserier var det ett skritt fram og to tilbake.