Det er klart man blir bekymra for mediebruk når jeg hører historier om barnehagebarn som har fått «ipadnakke», men samtidig: Dagens screenagers skriver og leser også mer enn tenåringene før dem.
Dette skreiv jeg i 2006.
Det er klart man blir bekymra for mediebruk når jeg hører historier om barnehagebarn som har fått «ipadnakke», men samtidig: Dagens screenagers skriver og leser også mer enn tenåringene før dem.
Dette skreiv jeg i 2006.
To av de siste postene på bloggen har begge sneid innom Steven Johnsons bok Everything Bad is Good for You, så da kan jeg like greit legge ut min første tekst om denne tankevekkeren.
Sjekk ut dagens D2, der jeg skriver om den amerikanske tv-serierevolusjonen, med utgangspunkt i Alan Sepinwalls finfine – og selvutgitte! – bok The Revolution Was Televised. Der har han gjort et forsøk på å plukke ut en amerikansk tv-seriekanon, og tar utgangspunkt i tolv utvalgte.
Bonus på bloggen: I 2006 skreiv jeg denne Ny Tid-saken om HBO, som mange fortsatt regner som seriemesteren. Men blant Sepinwalls tolv utvalgte er det betegnende nok ingen nyere HBO-serier enn Deadwood (de andre er Oz, The Sopranos og The Wire), og jeg er nok helt på linje med ham når AMC plukkes ut som arvtageren, med Mad Men, Breaking Bad og den fascinerende suksessen til The Walking Dead i front.
Men altså, tilbake til 2006. Da handla det om dvd-bokser. Les også om «Tegneseriens HBO».