Heron Oblivion er et av de ferskeste bandene på plateselskapet Sub Pop, aktuell med sitt selvtitulerte debutalbum fredag 4. mars.
Musikken beskrives som «sitting in a lovely meadow in the shadow of a dam that’s gonna heave-ho’ any minute», og så viser det seg at to av medlemmene har bakgrunn fra de savnede Sub Pop-psykedelikerne Comets On Fire.
Her er min anmeldelse av Avatar, fortsatt deres siste album.
HERON OBLIVION, FOTO: ALISSA ANDERSON/SUB POP
I mai skal jeg på Primavera Sound-festivalen i Barcelona for første gang, og gjett hvem som er headlinere? Jo, Blur og The Postal Service. Elektropopduoen som bare har gitt ut ett album.
Men Give Up, av Jimmy Tamborello fra Dntel og BenGibbard fra Death Cab For Cutie, er faktisk plateselskapet Sub Pops nest mest solgte utgivelse, etter Nirvanas Bleach, og har solgt godt over millionen i USA alene. Nå slippes den i deluxeutgave i anledning tiårsjubileet, og jeg feirer med å legge ut min 2003-anmeldelse – med tre The Postal Service-aktige plater som bonus.
PS! Det forundrer meg heller ikke hvis norske Alfred Hall har hørt mye på denne skiva.
For 20 år siden tok Seattle punkrock til toppen av hitlistene. Omstridte Art Chantry sto for plateomslagene og plakatene.
When I visited Seattle this summer, for the purpose of writing a 20th anniversary story on grunge for Dagens Næringsliv, I bumped into Screaming Trees drummer Barrett Martin.
He was just about to release the Screaming Trees swan song Last Word on his own label, and here’s my interview in full.
PHOTO COURTESY OF JAMES REXROAD. Visit his web page.
Sexshow, sexschmow. Dagens konsert med Mudhoney er en av de beste grunnene for Storåsfestivalens eksistens, og de gamle grungeheltene fra Seattle gir fortsatt ut bra plater.
Øyvind Holen 