Jeg nevnte Burnt by the Sun i går, så da må jeg bare følge opp med å anbefale 2002-debuten Soundtrack to the Personal Revolution. Bandet ga seg etter tredjealbumet Heart of Darkness (2009).
Denne går ut til Donald Trump.
Stikkord: System Of A Down
Kategorier
Hvil i fred, Chris Cornell
Chris Cornell døde onsdag 17. mai, bare 52 år gammel.
Vokalisten fra Soundgarden, Temple of the Dog og Audioslave meldte seg på den altfor lange lista med Seattle-musikere fra grungegenerasjonen som dør for tidlig.
SOUNDGARDEN
Emo-uka, dag 3: Jeg elska dette Glassjaw-albumet da det blei utgitt i 2002, men dessverre venter vi fortsatt på oppfølgeralbumet (flere låter og EP-er har riktignok dukket opp).
Klart det fikk plass i NME-kåringa «20 Emo Albums That Have Resolutely Stood The Test Of Time».
Etter gårsdagens System of a Down-mimring føles det riktig å gå tilbake til Faith No More, som jeg lenge hadde på den stadig kortere lista mi over band som ikke kommer til å gjenforenes.
Den gang ei, for de begynte å spille sammen igjen i 2009 og i 2015 kom attpåtil albumet Sol Invictus, så denne samleplata ble likevel ikke svanesangen (og fulgt opp av ytterligere fem samleplater).
Sjekk også ut mitt 2003-intervju med sjefen sjæl, Mike Patton. Og hvis du savner eksvokalist Chuck Mosley, har han både ny plate og turné på gang.
Da System of a Down spilte på Norwegian Wood i 2005, så det ut som verden lå for deres føtter, men så tok de en pause. En lang en.
De har riktignok spilt flere konserter siden 2011, men på platefronten må vi nøye oss med en stri strøm soloplater, prosjekter og soundtracks fra vokalist Serj Tankian. Nå sist musikken til thrilleren 1915.
Men her er litt mimring om bandets korte gullalder.
«Rap og politikk spessial», uke 11: Michael Franti har vært en av de mest politisk engasjerte rapperne siden han debuterte med The Beatnigs i 1988, og driver fortsatt med «music and politics».
Han ble for alvor kjent med Disposable Heroes of Hiphoprisy i 1992, og har siden holdt flammen i live med bandet Spearhead. Jeg intervjuet ham i 2006, og han slapp nettopp albumet All People.
Og 29. august er det Rapvalg på Blå.
En oppfølger til gårsdagens RHCP-post: Årets I’m With You er i likhet med de fem foregående RHCP-platene produsert av Rick Rubin. Da passer det bra å børste støv av min 2004-sak om superprodusentene Rubin og Ross Robinson (men hvor ble det av ham?).
Lørdag 27. august spiller Primal Scream sitt mesterverk Screamadelica på Sentrum Scene. Da passer det bra å børste støv av denne 2003-saken om noen av 90-tallets største britiske band. Bonus: Min anmeldelse av Evil Heat.
Bassist Chi Cheng ligger fortsatt i koma, og albumet Eros endte på søppeldynga. Likevel er Deftones tilbake med Diamond Eyes, og det gir meg anledning til å publisere Deftones-bildene mine fra Quart 2001.
Øyvind Holen 